Eimreiðin


Eimreiðin - 01.07.1950, Qupperneq 33

Eimreiðin - 01.07.1950, Qupperneq 33
eimreiðin SÆMUNDUR FRÓÐI 185 °g stærðfræð’i. Svo laiifjt vorn Arabar á undan Evrópn í vísindum °S ennþá lengra í listum. »Sæmundr frodj kom or scltola af Parijs“ stendur við Anno 1077 í Oddaverja-annál, en á tveim öðrum stöðurn í honum 1076 °g 1078, svo ekki liefur annálsritarinn vitað með vissu urn út- komuár Sæmundar, og enn síður unt, livar Sæmundur nam nám °g um nám bans. Handritið af þessurn annál er frá seinni hluta 16. aldar, en mun vera ritað upp úr eldri annál að nokkru leyti, l5® unnállinn sé að miklu leyti þýðing á dönskunt annál. Á mið- öldununt, fram á 15. öld, sóttu nemendur frá flestum þjóðum í Evrópu til hins mikla báskóla í París, svo óltugsandi var fyrir annálsritarann, að Sæmundur hefði nuntið nám annarsstaðar á Erakklandi. Sigfúa, faðir Sæmundar, er kallaður prestur. Ekki var völ á óðrum en Hróðólfi til að kenna honum og vígja bann árin 1030 1050. Allir aðrir trúboðar voru þá farnir frá Islandi, enda '°ru þeir æði skammærir. Haskins liefur ritað fræga bók, Tlie naissanee of the Twelfth Century. Vísir til þ essarar endur- ’eisnar bókmennta á 12. öld byrjar seint á 11. öld. Sæmundur tekur þátt í þessari endurreisn. Renaissance-tímabilið í Evrópu, Sem SVo er kallað, er á seinni hluta 15. aldar og á 16. öld, eftir Tyrkir böfðu unnið Konstantinopel (Miklagarð) og lærðir "rikkir flýðu til Italíu. l’udurreisnin á 12. öbl kom frá Sikiley. Hinir normannisku onungar í Palermo liöfðu jafnrétti fyrir 3 mál, frönsku Nor- O'anna, arabisku og ítölsku, og jafnrétti fyrir kristna trú og 1 tameðstrú. Er það fyrsta trúarfrelsi í Evrópu, sem menn vita l,m. Þýðingar á Aristoteles og Plató bárust þaðan til allra liáskóla 1 Evrópu. Saemundur er Renaissance-maður, langt á undan sínum tíma. ngiiin er líklegri til að láta afrita Eddukvæðin en ltessi víðsýni maður. ^g mun síðar segja ýtarlegar af umhverfi Sæmundar á Frakk- b af bókunt þeim, er liafðar voru við kennslu í Bec og ýmsu öðru. Jón Stefánsson.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152

x

Eimreiðin

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Eimreiðin
https://timarit.is/publication/229

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.