Uppeldi og menntun - 01.07.2012, Qupperneq 158

Uppeldi og menntun - 01.07.2012, Qupperneq 158
Uppeldi og menntUn/icelandic JoUrnal of edUcation 21(2) 2012158 HlUtverk HÁSkÓlakennara í nÁmSkrÁrgerð Það takmarkar vissulega niðurstöður þeirrar rannsóknar sem hér hefur verið fjallað um að hún tekur eingöngu til þriggja háskólagreina í einni háskólastofnun. Engu að síður ættu niðurstöður hennar að varpa ljósi á námskrárgerð á háskólastigi og sýna hversu mikilvægt er líta til þess félagslega veruleika sem námskrárskrárgerð á sér stað í á hverjum tíma. Hugtök Bernsteins, flokkun og umgerð, orðræða uppeldis og kennslu svo og hugmyndir um samsafnaðar og samþættar námskrár og skipulag stofnana, ættu að gera fræðimönnun sem áhuga hafa á þróun háskólastigsins mögu- legt að átta sig á og skilja sérstöðu háskólagreina og kennsluhátta innan þeirra hverju sinni. Þau má þannig nýta sem greiningartæki til að bera saman háskólagreinar og kennsluhætti og skilja hvers vegna háskólagreinar hafa þróast á ólíkan máta og sem innlegg í þróunarstarf á sviði námskrárgerðar. AthugAsEmdir Greinin er byggð á doktorsritgerð minni (Guðrún Geirsdóttir, 2008). Rannsóknin var styrkt af Rannsóknarsjóði Háskóla Íslands og er honum þakkaður stuðningurinn við verkið. Hluti af þeim niðurstöðum sem hér birtast hafa komið fram í bókarkafla (Guð- rún Geirsdóttir, 2011). 1 Bernstein notar stafina C til að tákna flokkun (e. classification) og F fyrir umgerð (e. framing) og táknin + og – til að tákna styrk- eða veikleika hvors um sig. Þessir bókstafir eru notaðir óbreyttir í textanum. hEimildir Agger, B. (1991). Critical theory, poststructuralism, postmodernism: Their sociological relevance. Annual Review of Sociology, 17, 105–131. Barnett, R. og Coate, K. (2005). Engaging the curriculum in higher education. Maiden- head: SRHE og Open University Press. Becher, T. og Trowler, P. R. (2001). Academic tribes and territories: Intellectual enquiry and the culture of disciplines (2. útgáfa). Buckingham: SRHE og Open University Press. Bernstein, B. (1971). On the classification and framing of educational knowledge. Í M. F. D. young (ritstjóri), Knowledge and control (bls. 47–69). London: Collier Mac- millian. Bernstein, B. (1990). The structuring of pedagogic discourse. London: Routledge. Bernstein, B. (2000). Pedagogy, symbolic control and identity: Theory, research, critique (2. útgáfa). New york: Rowman and Littlefield. Clark, B. R. (1983). The higher education system: Academic organization in cross-national perspective. Berkeley: University of California Press. Creswell, J. W. (2005). Educational research: Planning, conducting and evaluating quantitative and qualitative research (2. útgáfa). Upper Saddle River: Pearson Education. Crotty, M. (1998). The foundations of social research: Meaning and perspective in the research process. London: Sage.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199

x

Uppeldi og menntun

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Uppeldi og menntun
https://timarit.is/publication/581

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.