Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.11.1955, Qupperneq 63

Tímarit Máls og menningar - 01.11.1955, Qupperneq 63
THOMAS MANN an ómannlegur, og það gerir gæfu- muninn. Faust Goethes bjargast vegna óslökkvandi ástar sinnar á manninum og brennandi vizkuþorsta síns. Þeir eiginleikar eru auðvaldi nútímans horfnir. Orlög nútíma borgarastéttar eru í þess stað formyrkvun fasismans. Adrian Leverkiihn á sér engrar björg- unar von. Á tilsettum tíma hrifsar kölski sál hans. Hans er örvæntingin og formyrkvun andans. Þessu er Adri- an Leverkiihn látinn lýsa sjálfur í hinztu játningu sinni og túlka í loka- verki sínu Torreki dr. Fausti. Þegar dauðinn slítur systurson hans Echo frá honum er honum ljóst að hann er fordæmdur um eilífð, ljóst að enginn mannlegur geisli má lýsa á veg hans, að hann hefur ofurselt sig og er glat- aður, og þó er það nú, eftir að hann er kominn út á yzta einstig sinnar lífs- fjandsamlegu listar sem persónugerv- ingur hins ómannlega, að þráin eftir lífsgeisla, eftir mannlegri ást ætlar að sprengja brjóst hans. Síðasta tónsmíð hans er þetta neyðaróp út í tómið, frammi fyrir hinztu fordæmingu, og hann skilur að hann hefur selt sig til að aflurkalla allt gott og göfugt sem stétt hans og þjóð liafði numið frá því á hinum björtu æskudögum þegar vonir leiftruðu skærast á himni. Yfir deyjandi systursyni sínum, Echo, sem hann í örvæntingu sinni ætlar sig hafa sýkt með eitruðu augnaráði sínu, seg- ir hann við vin sinn Serenus Zeit- blom: „Ég skil,“ segir hann — það má ekki vera til. Hvað má ekki vera til, Adrian ? Hið góða og göfuga, svaraði hann mér, —- það sem við köllum mannlegt, enda þótt það sé gott og göfugt. Það sem mennirnir hafa barizt fyrir, í hvers nafni þeir hafa gert áhlaup á borgarvirki, það sem hinir innblásnu hafa boðað hugfagnandi, Það má ekki vera til. Það verður afturkallað. Ég afturkalla það. Ég skil þig ekki til fulls, vinur. Hvað viltu afturkalla? „Níundu symfóníuna“, svaraði hann. Og þá heyrðist ekki meira til hans, eins og ég líka bjóst við.“ Níunda symfónía Beethovens er æðsta ímynd hins mannlega. Faust- kantata Adrians er hástig hins ómann- lega: afturköllun á symfóníu Beet- hovens. Adrian er tónsmiður og her sig saman við hann. Frá hendi Thom- asar Manns er Adrian Leverkiihn hins vegar afturköllun á Faust eftir Goethe, þeim hugsjónum sem Goethe setti hæst. — Eins og nazisminn var aftur- köllun alls sem borgarastéttin þýzka hafði gert gott og göfugt frá því Beet- hoven og Goethe voru uppi. Samtengsl líís og listar í Doktor Faustus kveður Thomas Mann upp lokadóm sinn yfir borgara- legri nútímalist. Hún er rofin úr sam- bandi við mannúð og siðgæði og sem 253
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.