Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1863, Qupperneq 92

Skírnir - 01.01.1863, Qupperneq 92
FRJETTIR. Riíssland. 91 bretinivínsgjör&ar; og |)ó er sagt a& leigendur græ&i hjerumbil 400 mill. rúbla á |>essari atvinnu. þeim manni þykir illa fari&, er um hann verbur sagt, a& hann mestmegnis lifi á brennivíni, en þó má a& nokkru leyti segja þa& um ríki Rússakeisara, a& þa& hafi mest fjárupphald af þessu ólyQani, því brennivínsafgjaldib nemur hjerum- bil | af öllum ríkistekjunum. — Margt mætti segja af si&leysi Rússa, og þó eru þeir sú þjó&, sem látizt hefur vera formælandi kristinna si&a og mannrjettinda í ríki Tyrkjasoldáns, sem lengi hjelt öndvegis- sæti me&al stórveldanna, en sumar af forustuþjó&um Nor&urálfunnar — fyrir skemmstu Prússar — hafa kosib sjer til fóstbræ&ralags. — þjó&verjar kvöddu Rússa til lags, er Póllandi var skipt e& fyrsta sinn, og hlutu&ust til um en seinni skipti, en sí&an hafa hvorutveggju vaka& saman yfir ránfenginu. — Yjer víkjum nú málinu til vi&burb- anna á Póllandi, en þeir eru or&nir a& megintí&indum frá Rússlandi, og mega, eins og nú stendur á, draga meiri dilk eptir sjer fyrir alla Nor&urálfu. þegar María Theresía setti nafn sitt undir samninginn um en fyrstu skipti Póllands, er sagt hún hafi ritab á skjalib þessi or& : , jeg samþykki þetta, úr því svo mörg stórmenni og lær&ir menn eru þess fýsandi, en löngu eptir mína burtför munu fram koma afleib- ingar, er ávallt bí&ur, er rjettlæti er vanþyrmt og öllu því, er í helgi skal halda”. Seint mun dómur sögunnar fara í a&ra stefnu en þessi samvizkuuppkvæ&i drottningarinnar, en .þa& hafa margir stjórnvitrir menn sagt, a& þá hafi verib ni&ur brotib forvirki Nor&- urálfunnar gegn Rússum, er Póllandi var sundrab. þa& er kunnugt, a& Napóleon keis. fyrsti haf&i í hyggju a& reisa upp aptur ríki Pól- lendinga, þó þa& rá& færist fyrir — honum, ef til vill, til meiri slysa en flest anna& —, en á Vínarfundinum (1815) var áskilib af stórveldunum og heitib af Alexander fyrsta, a& Pólland (o: hluti Rússaj) skyldi vera konungsríki me& sjálfsforræ&i til landstjórnar og lagasetninga. Me&an þessi keisari lif&i, voru kjör landsbúa me& bæri- legu móti, en eptir hans dag tók þegar a& þyngja á þeim, og fór þa& aukanda æ meir, unz þeir 1831 reyndu a& kasta af sjer okinu. þó þeim færi þá margt frægilega af höndum, móti því ofurefli sem vi& var a& eiga, ur&u þeir þó eins ódrjúgir til giptu og gó&ra lykta, sem optar bæ&i fyr og seinna. Vesturþjó&irnar (Frakkar og Bretar) —
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.