Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1863, Qupperneq 120

Skírnir - 01.01.1863, Qupperneq 120
122 FRJETTIR. Kina. borib saman vib abferb keisarans, er Ijet einu af herteknum foringj- um uppreistarmanna skera lifandi i smáparta, sjest, aí> hjer er enn margt líkt meii skyldum, og aÖ enar nýju kenningar Ta'i-pings hafa, enn sem komiö er, lítiö aorkai), aö snúa hugum manna frá grimmd eöa mennskuleysi. þó hann hafi látiö mjög vinsamlega viö kristna menn og ávallt minnzt þess, aÖ hann væri sömu trúar og þeir, hefur þeim þó þótt hernaöaraöferö hans og hans manna hin versta og vammafyllsta. Viö rán eÖa morö, brennur eöa nein önnur illvirki hafa þeir eigi skirrzt meir en hinir. Hermenn hans fá engan mála og þeir mega ekki kvongast, fyrr en allt ríkiö er unniÖ. Er þeim í 3 daga leyft aö ræna þær borgir, er þeir vinna, og svala hvers- kyns fýst. Má þá nærri geta, aÖ komur þeirra eru verstu ófagnaöar- tíÖindi hvervetna. Miklu hefur þaö valdiö um viögang uppreistar- innar, aÖ foringjar og embættismenn keisarans hafa reynzt enir verstu ódrengir. þá er floti keisarans lá fyrir Shang-ha'i og her hans átti aö stökkva þaöan burt uppreistarmönnum (1853), ljetu fyrirliöarnir fyrir fjemútur vistaskip komast inn til bæjarins, og seldu sjálfir uppreistarmönnum púöur og kúlur. þegar enir kristnu menn, er höföu aösetur í bænum, sögöu yfirforingja keisarans frá þessu, svaraÖi hann: „allt þetta veit jeg betur en þjer, en jeg get ekki viö því gjört’’. — þegar aö fór aÖ kreppa fyrir Hienn-fung keisara1 beiddist hann liöveizlu af enum erlendu „siöleysingjum”. En svo kölluÖu Kínverjar til skamms tíma kristna menn. þeir sögöust þá mundu hlutlaust láta; enda mun sumum — sjerílagi prótestöntum — hafa þótt líkur tii, aö Ta'f-ping myndi ryöja götu kristnum siöum. Eptir striöiö viö Kínverja, er þeir lofuöu frelsi fyrir kristna trú, ásamt fleirum góöum kostum, en uppreistarmenn sóttu þær borgir, (Shangha'i á ný og fl.), er kristnir menn höföu bólfestu í, hafa bæöi Frakkar og Bretar ráÖizt til mótstööu og stökkt óaldarsveitum þeirra á burt. Hjá bæ, er Narion heitir, fjell í fyrra Protet, sjóforingi Frakka. Enskur foringi, Ward aö nafni, hefur ráÖizt í liö keisarans og tekiö forustu yfir sveit manna til aö kenna þeim vopnaburö og hernaöaraöferö NorÖurálfubúa. Vjer höfum í Rússlands þætti getiö i) Hann er dauÖur fyrir 3 árum, en sonur hans er barn aÖ aldri, og hefur sá stjórn á hendi, er prinz Kung heitir.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.