Árbók Háskóla Íslands

Ukioqatigiit

Árbók Háskóla Íslands - 02.01.1920, Qupperneq 36

Árbók Háskóla Íslands - 02.01.1920, Qupperneq 36
28 er skiftast myndu í 12 timabil og sjerstök plága koma á hvcrju þessara tímabila (kap. 27.--28.). Ætti þrenging þessi að koma yfir alla jörðina, en því næst myndi Messias koma fram og með honum tími jarðneskrar gæfu og gleði. Að lokum fer Messías til himna og dauðir rísa upp (kap. 29,— 30.). — Barúk stefnir saman lýðnum í Kedronsdal og boðar þeim það, sem i vændum sje (kap. 31.—34.). Hjer byrjar likingakaflinn. 1 draumvitrun sjer Barúk skóg einn mikinn umkringdan af fjöllum og klettum, og beint á móti skóginum vínvið; en undan vinviðinum spratt lind, sem óx og varð að stórum ám, er grófu undan skóginum og fjöllunum, svo þau fjellu um og skoluðust burtu. Aðeins einn sedrusviður varð eftir af skóginum. Til þessa sedrus- viðar komu vinviðurinn og lindin, og vínviðurinn opnaði munn sinn og talaði til sedrusviðarins og skipaði honuni að fara burt, þangað sem skógurinn væri farinn. Brann þá sedrusviðurinn, en vínviðurinn óx og alt blómgaðist í nánd við bann (kap. 35.-37.). — Barúk biður um og fær ráðningu á draumsýn þessari. Skógurinn merkir riki, sem rísa niunu upp hvert eftir annað og hreykja sjer hærra en sedrusviður á Libanon. Öll nninu þau farast. Merkir siðasti sedrusviður- inn siðasta þjóðhöfðingja síðasta rikisins, og mun hann dæmdur af Messiasi og deyddur. En Messías er líkur lind- inni og vínviðnum. Mun ríki hans standa meðan þessi öld er við liði (kap. 38. — 40.). — Fær Barúk nú skipun um að áminna lýðinn, en búa sig með endurleknum föstum undir að veita nýjum opinberunum viðtöku (kap. 41.—43.).— Hlýðir Barúk skipunum þessum, talar upphvatningarorðum til öld- unga lýðsins og fastar í 7 daga og biður til guðs (kap. 44.— 48, 24.). — Fær Barúk nú opinberanir um þrengingar siðustu tima (kap. 48, 25,—50.). Og samkvæmd ósk sinni fær hann vitneskju um upprisulikami rjettlátra, og auk þess um sælu rjettlátra yfirleitt og vansælu óguðlegra (kap. 49.-52.). Aftur fær Barúk vitrun. Sjer hann í sýn ský eitt mikið, sem steig upp úr hafinu og náði yfir alla jörðina. Úr skýi þessu kom regn; fyrst var rigningarvatnið svart á lit, en þá iœrt; skiftist þella á og endurtókst 12 sinnum. Síðast rigndi svörtu vatni. En eftir það birtist elding, er leiflraði um alt og lýsti upp alla jörðina og græddi upp aftur alt það, er siðasla svarta regnvatnið bafði lagt í eyði. Loks runnu 12 fljót fram úr hafrnu, umluktu eldinguna og gengust undir yfirráð hennar (kap. 53.). — Barúk biðst fyrir og beiðist skýr-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178

x

Árbók Háskóla Íslands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók Háskóla Íslands
https://timarit.is/publication/588

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.