Árbók Háskóla Íslands

Ukioqatigiit

Árbók Háskóla Íslands - 02.01.1920, Qupperneq 88

Árbók Háskóla Íslands - 02.01.1920, Qupperneq 88
80 hafa drepið hver annan, og þeir hafa sjeð eyðingu sinna elskuðu (sona), þá bind þú þá öfluglega í sjötíu kynslóðir í dölum jarðarinnar til dags dóms þeirra og endaloka, þar til dómurinn eilífi verður framkvæmdur. 18 Á þeim dögum mun verða farið með þá í eldsdíkið, i kvalirnar og fang- elsið, sem þeir verða lokaðir inni í til eilífðar. u Og allir þeir, sem dæmdir verða og eyddir, verða upp frá því bundnir með þeim til enda allra kynslóða. 15 Og eyddu öllum önd- um guðleysingjanna og barna varðanna vegna þess að þeir hafa farið illa með mannkynið«. Hinni skoðuninni, að Satan og illu andarnir sjeu fallnir englar, er haldið fram í Æfi Adams og Evu, sem sennilega er samin á 1. öld e. Iír. b. Þar er skýrt svo frá, að Satan og allur hans her hafi upphaflega verið englar, sem vegna óhlýðni sinnar hafi verið reknir af himnum ofan niður til jarðar. — í 2. Enoksbók kemur þessi skoðun líka fram, jafnframt hinni skoðuninni um að illu andarnir sjeu sálir risanna. Segir bókin svo frá: »í39 4Og einn úr englahópnum sneri burt með þann flokk, sem hann var settur yfir, og nú kom honum í hug sú óhæfi- lega hugsun að setja hásæti sitt hærra en skýin yfir jörðunni, svo að hann gæti orðið veldi mínu jafn að tign. 5 Og jeg kastaði honum af hæðum með englum sínum og hann ílaug stöðugt í loftinu yfir botnleysunni«. III. Maöurinn. § 8. Eðli mannsins og manngiidið. i. Eðli mannsins. Um upphaflegt eðli og ásigkomulag mannsins eru eftir- tektarverðu ummælin í 1. Enoksbók1) um að mennirnir hafi verið skapaðir nákvæmlega eins og englarnir, til þess að þeir hjeldu áfram að vera lireinir og rjettlátir. Annars höfðu hugmyndir síðgyðingsdómsins um djúpið milli skap- arans og skepnunnar eðlilega áhrif á það, hvernig litið var á manninn og manneðlið. Maðurinn var holdleg vera, lítilmótleg og auðvirðileg í samanburði við skaparann. Það var ríkt í meðvitund trúaðra Gyðinga, að svo miklu 1) 69, 11. (Sjá bls. 75).
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178

x

Árbók Háskóla Íslands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók Háskóla Íslands
https://timarit.is/publication/588

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.