Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2002, Qupperneq 34

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2002, Qupperneq 34
mitt svo skemmtilega fram hin tvöfalda merking orðsins lamjafræði).26 Titill bókarinnar vísar í lokaorð yfirlýsingar Haraway þar sem hún segist frekar Hlja vera sæborg en gvðja. Lykke og Braidotti benda á að skrýmslið hafi alltaf haft táknrænt gildi. Skrýmslið er vera sem einkennist af ofgnótt eða skorti, það er samsett og stendur á allskonar mörkum, til dæmis mörkum manna og guða, manna og dýra, manna og véla. Sannast sagna stendur skrýmslið báðum megin við þessar landamæralínur, sem er ein- mitt vandamálið og það sem gerir það að skrýmsli. Þess utan er skrýmsEð óhamið og rás- ar villt um, og líkt og varúlfurinn getur það hvenær sem er misst stjórn á sér - eins og þekkt er frá íslenskum berserkj- um, til dæmis þegar Skallagrímur hamask að syni sínum Agli. Þetta smitast svo út á teratólógíuna sjálfa sem er einkennileg samsuða goðsagna, orðróms, alþýðutrúar - og raunvísinda.2 Þessi grein mín er því teratólógísk að því leyti sem hér er rásað villt milli lágmenningar, goðsagna, sálgrein- ingar og líftækni - og allt lagt að jöfhu. Skrýmslun Hmjaffæðaima býður upp á leiðir sem ganga þvert á hefðbundið siðgæði og viðtekna siðfræði og velta upp ólíkum möguleikum fýrir konur og kvenlíkama. Þetta kemur meðal annars fram í athugasemd Haraway, en þegar hún segist ffekar vilja vera sæborg en gyðja er hún að deila á hina upphöfnu stöðu kvenlíkamans sem móðurlíkama og tákngervingu náttúrunnar eða hins 26 Sjá Haraway, Simiatis, Cyborgs and Women 1991 og grein Nina Lykke, „Between Monsters, Goddesses and Cyborgs: Feminist Confrontations with Science og grein Braidotti, „Signs of Wonder and Traces of Doubt: On Teratology and Embodied Differences“ í Berweeti Monsters, Goddesses and Cyborgs. 27 Sjá grein Lykke, og grein Haraway „The Promises of Monsters: A Regenerative Po- litics for Inappropriate/d Others“ í Cultural Studies, ritstj. Lawrence Grossberg, Cary’ Nelson og Paula Treichler, New York og London, Routledge 1992, sem Lykke vísar einnig sérstaklega til. ÚLFHILDUR DAGSDÓTTIR Þessa niynd af glasabarni er að finna í myndasögunni Squee’s Wonderful Big Giant Book of Unspeakable Horrors, eftir Jhonen Vasquez. Einhver til- raunastarfssemi virðist í upp- siglingu. 32
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.