Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1930, Qupperneq 79

Andvari - 01.01.1930, Qupperneq 79
Andvari Baðhey. 75 10 ár vegið lömbin nýfædd), spræk og vel sköpuð, vankalaus. Enda ætti kalk í heyi að vera heppilegt fyrir fóstrið síðara hluta meðgöngutímans, eins og hér átti sér stað. Ályktanir. Hvaða ályktanir verða svo dregnar af þessum rann- sóknum og fóðrun sauðfjár á votheyi eingöngu? Alykt- anirnar verða í sem stytztu máli að mínu viti þessar: 1. Það má telja fullsannað, að með votheysgerð, að minnsta kosti baðheysgerð, má verka hey svo, að það verði gott og heilnæmt fóður, og að fóðra má á því eingöngu. 2. Hiti í heyi verður ekki kæfður með vatni, ef það geíur sigið burt. Vatnið sjálft kælir heyið lítið eða ekk- ert. Að hiti í nægilega röku heyi aldrei fer mjög hátt, stafar sennilega af uppgufun vatns úr heyinu. 3. Mikill vatnsaustur í heyið er óþarfur. 4. Vatnið ber að vísu sennilega burt með sér mikið af næringarefnum úr heyinu og þess vegna æskilegt að nota sem minnst vatn. Hins vegar gerast í heyinu efna- breytingar á holdgjafaefnum, sem virðast bæta að fullu upp þetta efnatap. 5. Heyið þarf að byrgja svo vel, þegar frá því er gengið, að hvergi komist loft að því. 6. Þessi verkunaraðferð virðist ekki hafa nein skaðleg áhrif á bætiefni heysins. 7. Vothey er drýgra fóður en þurrhey. 8. Vothey er ryklaust og því ekki á neinn hátt skað- legt lungum skepnunnar. 9. Sauðfé þykir heyið þeim mun lystugra, sem það er þurrara. 10. Það virðist erfiðara að verka vothey úr fyrra
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.