Árbók Háskóla Íslands

Ukioqatigiit

Árbók Háskóla Íslands - 02.01.1920, Qupperneq 114

Árbók Háskóla Íslands - 02.01.1920, Qupperneq 114
106 þess og stjórnandi, og þar eð það var ekki til orðið fyrir pólitiska þróun, heldur fyrir undursamleg afskifti guðs. Þar var um yfirráð guðs að ræða, konungsstjórn hans og valda- svæði og einnig um fjelagsskap þann, sem vilji guðs átti til fulls að koma til framkvæmda i. Er þessu lýst í Himnaför Móse: »10 1 Þá mun birtast ríki hans yfir öllu sköpuðu. Þá mun Satan ekki framar vera til, og sorgin mun hverfa með honum . . . 7 Því að hinn hæsti mun rísa upp, hann sem einn er guð að eilífu. Hann mun birtast til þess að refsa heiðingjunum, og hann mun eyða öllum skurðgoðum þeirra«. Vanalegast hugsuðu menn sjer þó ekki ríkið undir beinni stjórn guðs sjálfs, heldur undir stjórn Messíasar, sem full- trúa guðs. Var það þá ríki Messíasar. Er sú skoðunin miklu algengari í opinberunarritunum. 2. Hugmyndirnar mn livar og lwernig ríkið œlii að vera. Hugmyndirnar um framlíðarríkið voru sífelt að breytast, og er erfitt að greina fasta drætti, enda hjeldust eldri skoðanir samhliða hinum yngri og koma stundum fram í sama ritinu. Hægt er þó að tala um tvær næsta ólíkar hugmyndir um ríkið, þótt þráfaldlega væru saman ofnar. Það eru eldri hugmynd- irnar, sem bundu rikið við Gyðingaþjóðina og þessa jörð, og nýrri hugmyndir, viðtækari, víðsýnni og andlegri, sem opinberunarstefnan bar fram til sigurs eða sameinaði eldri skoðununum. Samkvæmt eldri og upprunalegu skoðuninni átti þetta að vera jarðneskt ríki, gefið »heilögum lýð hins hæsta«. Það eru hugtnyndirnar, sem koma fram í Daníelsbók í 2. og 7. kapítulanum. Þar er guðsríki lýst sem gagnstæði heimsríkj- anna. Þau höfðu tekið við yfirráðunum hvert af öðru, en misbeitt valdi sinu; þess vegna áttu þau að líða undir lok. En í þeirra stað átti að koma ríki það, sem guð himnanna mundi hefja. A líkingarmáli bókarinnar er það steinninn, sem losnaði án þess að nokkur mannshönd kæmi við hann, sem lenti á líkneskinu mikla og mölvaði járnið, eirinn, leir- inn, silfrið og gullið, en varð að stóru fjalli og tók yfir alla jörðina. Með líkingu þessari er lýst mismuninum mikla á guðsríkinu og heimsríkjunum. Það á að knosa þau öll og gera að engu, en sjálft skal það engri annari þjóð í hendur fengið og aldrei á grunn ganga, heldur standa að eilífu. En
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178

x

Árbók Háskóla Íslands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók Háskóla Íslands
https://timarit.is/publication/588

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.