Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2002, Qupperneq 114

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2002, Qupperneq 114
GOTTSKALK Þ. JENSSON ar Jónsson stóð sig vel sem Kreon og Halldóra Björnsdóttir var ekki síðri í hlutverki Antígónu, uppreisnarmanns- ins með alpahúfuna. Olíkt sýningunni árið 1969, sem var mínimalísk og án augljósra skírskotana til eins eða neins, nema þá til módernismans sjálfs, re\mdi leikstjóri sýningarinnar árið 2000 að koma fyrir skírskotvmum til átakanna á Balkanskaga, og lýsti þ\ i yfir í viðtali við Hávar Sigurjónsson, í Morgunblað- inu hinn 24. desember, að verkið hefði komið honum fýrir sjónir „nánast eins og það hafi verið pantað af Amnesty International. Það hefur svo mikla vísun í alla umræðu um samvisku- fanga, hvað valdsmönnum leyfist og hvað þeir geta farið fram úr siimi eigin mennsku“. En meðvitaðar vísanir aðstandenda sýningarinnar árið 2000 til sam- tímans, þótt þær kæmust að mestu leyti til skila, virtust ekki vekja jaffi öflug viðbrögð og sýningin í Iðnó 1969. Halldóra Friðjónsdóttir skrifar leikdóm í DV28. desember 2000 sem minnir að takmörkuðu leyti á leik- dómana árið 1969: „Við horfum nánast daglega á fréttamyndir af blóð- ugum átökum þar sem bræður berjast (sbr. fyrrum Júgóslavíu) og hvar- vetna blasir við okkur dæmalaus hroki þeirra sem valdið hafa. Sem betur fer eru líka ennþá Antígónur á meðal okkar, manneskjur sem kjósa að fylgja eigin sannfæringu og samvisku jafnvel þó það kosti þær lífið“. Halldóra nefhir einnig „Grikkland á tímum herforingjastjórnarinnar, og ljósmyndir af hinum föllnu sem minna á leit chileanskra kvenna að horfnum ástvinum“, auk þess sem hún sér vísanir til píslarsögu Krists í þjáningum Antígónu. I hinum leikdómnum, sem er eftir Soffíu Auði Birgisdótmr og birtist í Morgunblaðinu sama dag, er ekki minnist beint á skírskotanir til átakanna á Balkanskaga. Soffía Auður les hins vegar „nútímavæddan“ búning Antígónu sem vísun til „andspyrnuhreyfingar- innar frönsku í síðari heimsstyrjöldinni“. Hvorugur ritdómarinn gerir sér mat úr pólitískum skírskotunum í sýningunni á forsendum kynjapólitíkur. Það er auðvitað sláandi við þennan samanburð að aðeins karlar skrifa leikdóma um áramótin I 12
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.