Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2002, Qupperneq 163

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2002, Qupperneq 163
EFTIRMÁLI UM STÝRINGARSAMFÉLÖG unnar vörur eða setur þær saman úr pörtum. Hann leitast við að selja þjónustu og að kaupa athafnir. Þetta er kapítalismi sem snýst ekki leng- ur um framleiðslu heldur um afurðir, það er að segja að sölu og markaði. Þannig veldur hann tvístrun og í stað verksmiðja koma fýrirtæki. Fjöl- skylda, skóh, her og verksmiðja eru ekki lengur hliðstæðar en ólíkar ein- ingar sem eigandinn einn tengir saman, hvort heldur það er ríkið eða einkaeigandi, heldur eru þetta umbreytanlegar, kóðaðar myndir einstaks fyrirtækis þar sem stjómendumir einir era efdr. Jafhvel listin hefur flutt sig ffá lokuðum stöðum og inn á opnar rásir bankanna. Markaðir em tmnir með því að taka völdin fremur en að setja upp ögunarkerfi, með því að festa verð fremur en með lækkun kosmaðar, með því að umbreyta afurðum fremur en með sérhæfðri framleiðslu. Spilling öðlast hér nýtt vald. Söludeildin verður miðstöð eða „sál“ fyrirtækisins. Okkur er sagt að fyrirtæki hafi sál og er örugglega ekki hægt að ímynda sér hræðilegri tíðindi. Markaðssetning er nú tæki til samfélagsstýringar og getur af sér það hrokafulla kyn sem nú drottnar yfir okkur. Stýring er til skamms tíma og breytist hratt en er þó samfelld og takmarkalaus. Ogunin var hins vegar til langframa, endalaus og ósamfelld. Maðurinn er ekki leng- ur innilokaður heldur skuldum vafinn. Eitt hefur reyndar ekki breyst - kapítalisminn heldur enn þremur fjórðu mannkyns í algerri örbirgð, þessi hópur er of fátækur til að safna skuldum og of fjölmennur til hægt sé að loka hann inni. Stýringin þarf ekki aðeins að takast á við upplausn landamæra heldur einnig margföldun bámjámshverfa og gettóa. III. Aætlun Við þurfum engan vísindaskáldskap til að finna stýringartæki sem getur staðsett hvað sem er hvenær sem er á opnu svæði - dýr á veiðisvæði, mann í fyrirtæki (rafeindamerking). FélLx Guattari hugsaði sér bæ þar sem allir geta notað (staklings-) rafeindakort þegar þeir yfirgefa íbúð sína, götuna, eða hverfið sitt og opnað með því ýmsar hindranir. En kortinu kann að vera hafnað suma daga eða á tilteknum tímum dagsins. Hér er það ekki hindrunin sem ræður, heldur tölvan sem sér um að all- ir séu á leyfilegum stað og annast þannig altæka stillingu. \dð dögun stýringarkerfanna ætti félagstæknileg rannsókn á þeim að snúast um grundvallaratriði og lýsa því sem nú tekur við af innilokunar- stöðum ögunarinnar sem allir segja að séu að hrynja. Kannski birtast 161
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.