Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2002, Qupperneq 29

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2002, Qupperneq 29
YARAHLUTIR FYRIR UTOPIUR Frankensteins eftir að hann flýr sköpun sína dreymir hann að hann haldi á unnustu sinni í faðmi sér, en þegar hann límr á hana breytist hún í rotnandi lík móður þeirra. Hann hrekkur upp og horfir þá beint í augu skrýmslisins. Eins og áður sagði er konum neitað um sköpun, bæði Eh'sabetu og síðan brúði skrýmslisins, en jafnframt eru tengsl konunnar og skrýmshsins skýr: Skrýmslið rennur saman við unnustuna (væntan- lega eiginkonu og mögulega verðandi móður) og lík móðurinnar, sem síðan minnir óneitanlega á sundraðan likama brúðarinnar. Konan er því eins konar táknbirting skrýmslisins, að því leyti sem hún er líkamleg, og líkami hennar er tengdur gróteskri sköpun annarar lífveru. Hinn afmyndandi máttur ímyndunaraflsins Þessi tengsl konu og skrýmslis taka á sig form hins afskræmda ímyndun- arafls í kenningum Marie-Héléne Huet og Rosi Braidotti.15 Þær ræða hvemig menn óttuðust að ímyndunarafl eða hugur konunnar gæti haft áhrif á útlit fóstursins. Vandamálið við þetta mótunarafl konunnar fólst fyrst og ffernst í því að með þessu þurrkaði hún mark föðurins af yfir- borði fóstursins, og barnið bar þess því ekki merki að vera afkvæmi föð- ur síns.16 Huet ræðir ýmis verk, svo sem Frankenstein, með tilliti til þess- ara hugmynda og segir að í formála sínum að 1831 útgáfunni hafi Shelley fært hugmyndina um afmyndaða sköpun í krafti kvenlegs ímyndunarafls í sitt sterkasta form þegar hún fylgir skáldsögu sinni úr hlaði með orðunum: „Eg býð mínu afskræmda afsprengi að halda sína leið og hljóta heill. Ég hef ást á því, því það var afkvæmi hamingju- daga“.17 Þessi orð skáldkonunnar undirstrika ekki aðeins tengsl getnað- 15 Sjá Marie-Héléne Huet, Tbe Monstrous Imagination og Rosi Braidotti, „Signs of Wonder and Traces of Doubt: On Teratology and Embodied Differences" í Nina Lykke & Rosi Braidotti, Between Monsters, Goddesses and Cyborgs. 16 Eins og Braidotti bendir á gat hér einfaldlega verið um framhjáhald að ræða. Sjá einnig grein á vef Guardian Unlimited, www.guardian.co.uk, 10. mars, 2001, „Team prepares to clone human being“, en þar er lögð áhersla á klónun sem vopn í bardag- anum gegn ófrjósemi karla, svo að þeir þyxftu ekki að leita á náðir sæðisgjafa: „Hversvegna ég? Hversvegna verð ég að fá lánað sæði til þess að geta bam?“ Hér kemur greinilega fram hvemig klónun fóstra er notuð til að tryggja að bamið sé líf- ffæðilegt afkvæmi föðurins og beri sýnileg merki þess. 17 „I bid my monstrous progeny go forth and prosper. I have an affection for it, for it was the offspring of happy days“. Mary Shelley, „Author’s Introduction“ bls. xii, í Frankenstein by Mary Shelley, Dracula by Bram Stoker, Dr. Jekyll and Mr. Hyde by 27
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.