Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2002, Qupperneq 38

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2002, Qupperneq 38
ÚLFHILDUR DAGSDÓTTIR geimveranna. Klónuninni var ekki ætlað að endurlífga Ripley heldur geimverudrottninguna, í þeim tilgangi að beisla einstaka hæfileika henn- ar í þágu vígbúnaðar og h'ftækni. „Þið getið ekki tamið hana“ segir Rip- ley háðslega við vísindamann, „hví ekki, við erum búnir að temja þig“ svarar hann að bragði. Svarið vísar í það að í klónuninni hafa nokkur gen farið á flakk; Ripley er smituð af geimverunni og drottningin hefur þeg- ið nokkur mennsk gen. Líkt og varúlfurinn sem getur aldrei að fullu hreinsað sig af mennsku eða úlfsku er Ripley skrýmsli, hún er hvorki kona né geimvera og ber í sér ákveðna ofgnótt af völdum blönduninnar - sem auk þess gefur henni ofurk\’enlega kxafta. Ripley reynist svo hafa rétt fyrir sér, því geimverurnar verða eldvi tamdar. Þær brjótast út úr fangelsinu og slátra fangavörðum sínum. Þeir einu sem lifa af eru vafasamir áhafnarmeðlimir „sjóræningjaskips“ sem hafði séð hernum fyrir mannlegum hýsum geimveranna. Ripley, sem braust út úr fangelsi sínu líkt og geimverurnar, slæst í för með „sjóræningjunum“. A leið sinni um sldpið gengur Ripley ffamhjá dyr- um merktum 1-7. Hún lítur á handlegg sinn, en þar er talan 8 húð- flúruð. Hún opnar dyrnar og gengur inn í klefa þar sem eru geymdar leifar þeirra ldónunartilrauna sem mistókust. I 6 glerhólkum gefur að líta ólíkar útgáfur af afskræmdum verum, sem allar bera andlit Ripley og eru því greinilega afleiðingar of mikils samruna hennar og geimver- unnar. Ripley gengur á milli glerhólkanna og horfir ffaman í þessi af- sltræmdu andlit. Þá heyrir hún hljóð, eins og andardrátt. Hún gengur innar í ldefann og balcvið tjald finnur hún ldóna númer 7, enn lifandi, en varla þó. Líkaminn er að mestu mennsloir, en þó hafa gen geimver- unnar stökkbreytt formi hans. Tilraun hefur verið gerð til að skera klónann upp og fjarlægja geimveruna, en sú tilraun hefur greinilega misteldst og ldóninn, sem er hvorki mennskur né geimversloir, er greinilega þjáður. „Dreptu mig“ biður hún, og Ripley, tárvot, telcur eldvörpu og brennir hana og síðan glerhólkana hvern af öðrum. Einn „sjóræninginn" hristir höfuðið skilningsvana, „hlýtur að vera eitthvað lcvennadæmi“. Þetta atriði er þegar orðið frægt í lc\ ilan\Tidasögunni og hefur verið túlkað á margvíslegan hátt. Mig langar til að draga hér ffam táknvægi þessarar senu fyrir sæborgina og benda á að við getum og verðmn að gera eins og Ripley. Líkt og Haraway ítrekar í yfirlýsingu sinni þá er tæknivæðingin með sínum sæborgum ekkert endilega að leiða okkur 36
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.