Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2002, Qupperneq 124

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2002, Qupperneq 124
SUMARLIÐI R. ÍSLEIFSSON var orðað svo í ritdnu Die nordiscbe Welt um 1940 að þegar snilld norræns kynþáttar vaknaði til lífsins á ný á Islandi yrði landið aftur hin heilaga eyja norðursins.13 Með þessu var átt við Islendingar yrðu aftur sú yfir- burðaþjóð sem þeir eitt sinn voru, að helstu gildi miðaldasamfélagsins yrðu ráðandi á Islandi. Þegar Islendingar voru orðnir ffjálsir átti ekkert að vera því til fyrirstöðu að þessir yfirburðir gætu notáð sín, að yfir- burðaþjóðin birtist á ný, í kraftd uppruna (og þar með kynþáttar), nátt- úru (sem var norðlæg og hvattd menn til dáða) og hetjulegrar sögu. Kyn- þáttahyggja og útópískar hugmyndir um Island á þessum tíma verða þ\d ekki aðskildar. Dystópían Island And I was borne in Islond, as brute as a beest Whan I ete candles ends I am at a feest Talow and raw stockefysh, I do love to ete In my countrey it is right good meate Raw fysh and flesh I eate whan I have nede Upon suche meates I do love to feed.14 Þessa mynd dró Andrew Boorde upp af Islendingum í ritd sínu, Tbe Boke ofthe Introduction of the Knozvledge um miðja 16. öld, óþjóðinni fjarlægu. Hún rímar auðvitað ekki vel við ffásagnir Adams ffá Brimum, Saxos eða annarra útópískra lýsinga sem hér hafa verið nefhdar. Hún á sér engu að síður margar samsvaranir bæði fyrr og síðar. I arabískum miðaldaheim- ildum var m.a. fullyrt að eyjan Thule væri á ystu mörkum hins byggilega heims og staðhæft að fólk sem byggi handan sjöunda loftslagsbeltds líkt- ist meira villidýrum en fólki, jafnvel að það væri að hálfu leytd sjávardýr og hálfu leytd menn.15 Munkurinn Ricardus Pictaviensis, sem fjallaði stuttlega um Island á ofanverðri 12. öld, staðhæfði að þar lifðu einfætl- 13 Jacobsen, Hans G., „Deutschland und der Norden in der Zukunft“, Die nordische IVelt. Geschichte, Wesen und Bedeutung der nordischen Völker, Berlín, án árs (um 1940), bls. 617. Þýski textinn hljóðar svo: ,„\Iit dem Erwachen des nordischen Rassengen- ius, wird Island immer mehr die heilige Insel des Nordens". 14 Boorde, Andrew, The Fyrst Boke of the Introduction of Knowledge, London 1870, án síðutals. 15 Sjá Birkeland, Harris, Nordens historie i middelalderen etter arabiske kilder, Osló 1953, bls. 61, 106, 111, 114. 122
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.