Skírnir

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Skírnir - 01.01.1967, Qupperneq 150

Skírnir - 01.01.1967, Qupperneq 150
148 Ritfregnir Skírnir ing af, en þetta tekst höfundi, svo að aðdáunarvert er. Bókin er lifandi og skemmtilega skrifuð og frásögnin virðist renna áreynslulaust úr penna höfundar. Hann á létt með að finna dæmi, gjarnan tekin úr íslenzku þjóðlífi og daglegri önn, og þannig gerir hann efnið okkur enn auðskild- ara og meira vekjandi. Bókin ber vott um víðtæka þekkingu höfundar á hinum mörgu og oft ólíku viðfangsefnum sálarfræðinnar. Hún er rituð af hlutlægni vísinda- mannsins, en ber jafnframt með sér beztu kosti góðs sögumanns. Þess má að lokum geta, að setning og prófarkalestur er með fádæmum gott, og rakst ég hvergi á svo mikið sem stafabrengl. Gylfi Ásmundsson. Páll S. Ardal: Passion and Value in Hume’s Treatise. Edinburg University Press. 1966 (220 bls.). Það, sem hér verður sagt um bókina Passion and Value in Hume’s Trea- tise, er fremst bergmál hughrifa, en ekki tilraun til gagnrýni. Slík gagn- rýni mun eftirlátin sérfræðingum i kenningum Humes. David Hume (1711—1776) er einhver merkasti heimspekingur á enska tungu. Menn hafa lesið heimspekirit hans, frá því þau fyrst komu fram, og ýmist hrifizt af kenningum hans eða reynt að bera brigður á þær, menn hafa túlkað þær og mistúlkað, en alltaf grætt á að kynnast þeim. Þýzki heimspekingurinn Immanuel Kant (samtímamaður Humes) varð fyrir sterkum áhrifum af ritum Humes. Og tekur hann afstöðu til skoð- ana Humes í hinu fræga riti sínu um mannlega þekkingu, Kritik der rei- nen Vernunft. Rit mikilla snillinga: skálda, spámanna og heimspekinga, verða hverri kynslóð ávallt umhugsunarefni, meðan þau eru lesin. Páll S. Árdal, doktor og háskólakennari í heimspeki við háskólann í Edinborg, tekur til meðferðar í bók sinni, Passion and Value in Hume’s Treatise, grundvallaratriði í siðfræði Humes. Finnur höfundur, að sálarfræði Hu- mes er í miklu lífrænna sambandi við siðfræði hans en margir heimspek- ingar hafa álitið hingað til. Þar með er nýju ljósi varpað á kafla, sem virtust ósamrýmanlegir kenningum Humes, eins og þær höfðu löngum verið túlkaðar. Þessi atriði falla nú vel inn og styðja heildarmyndina i ljósi þeirrar túlkunar, sem Páll S. Árdal gefur kenningum Humes. Eftirfarandi yfirlit gæti ef til vill gefið einhverja hugmynd um, um hvaða málefni er meðal annars fjallað í bókinni. 1 byrjun er gerð grein fyrir skoðun Humes um grundvöll þekkingar okkar á ástríðunum (passions). Fjórum grundvallarástríðum er lýst, en skilningur á eðli þeirra er nauðsynlegur, til að við getum vitað, hvað felst í mati okkar á innræti manna. Meðferð Humes á þessum málum er fróð- leg fyrir þá, sem áhuga hafa á greiningu hugtaka, en slikur áhugi hefur verið mikill meðal nútímaheimspekinga. Samúðin (sympathy) er grund- vallarhugtak í sálarfræði og siðfræði hans. Er hugtakið skýrt og greint frá ýmsum öðrurn, svo sem velvilja og meðaumkun. Skoðanir Humes um
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.