Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.11.1977, Qupperneq 81

Tímarit Máls og menningar - 01.11.1977, Qupperneq 81
Shakespeare á meðal vor Allir sem ritað hafa um Hamlet á vorri tíð (H. Granville-Barker, F. Fergusson, J. Paris) hafa leitt Fortinbras fram á forsviðið. Að ritsmíðinni til er Hamlet leikrit um samsvörun aðstæðna, kerfi af skuggsjám, þar sem sama viðfangsefnið speglar til skiptis harm, viðkvæmni, spott og hláleik: þrír synir sem misst hafa föður sinn hver af öðrum, eða sturlun Hamlets og Ofelíu. Sé sjónarmið sögunnar látið mestu ráða, er Hamlet leikrit um vald og erfðir. I fyrsta lagi er Fortinbras „tvífari“ Hamlets, „alter ego“, „miðill“. I öðru lagi er hann erfingi krúnunnar í Danmörku; sá maður sem rofið hefur vítahring morða og hefnda, sá sem að nýju hefur komið á skipan í Danaveldi. Þá skipan má kalla, hvort heldur er, endurreisn laga og siðgæðis, eða „die neue Ordnung in Europa“. Leikslokin hafa verið túlkuð á báða vegu. Því kjósi menn að setja hin siðferðilegu átök í Hamlet í sögulegt samhengi, hvort heldur renisanskt eða nútízkt, má ekki gleyma því hlutverki sem Fortinbras leikur. Vandkvæðin eru þau, að í leikritinu er mynd Fortinbrasar aðeins laus- lega dregin. A sviðinu birtist hann ekki nema tvisvar: fyrra skiptið í fjórða þætti, þegar hann og hersveitir hans eru á leið til Póllands; síðara skiptið þegar hann kemur að krefjast valda eftir blóðbaðið mikla. En Fortinbras ungi er nefndur hvað eftir annað. Faðir hans féll í einvígi við föður Hamlets. Feður allra ungmennanna í þessum leik — Hamlets, Laertesar og Ofelíu — hafa verið myrtir. Ahorfendur missa þráðinn, þegar rekja skal sögu Fortinbrasar unga. I upphafi leiksins kemur fram, að hann vill leggja í styrjöld við Dani; þá berst hann við Pólverja um landskika sem naumast er eignar verður; að lokum birtist hann á Helsingjaeyri. Það er hann sem mælir lokaorð þessa hroðalega leiks. Hver er þessi ungi norski prins? Það veit enginn. Shakespeare lætur það ekki uppi. Hvað táknar hann? Blind örlög, algera firru heimsins, eða sigur réttlætisins? Shakespearesfræðingar hafa gert skil sérhverri þessari túlkun til skiptis. Leikstjórinn verður að skera úr. Fortinbras er ungur, hrausmr og glaðvær strákur. Þegar hann kemur að, heldur hann ræðu, eitthvað á þessa leið: „Farið burt með þessi lík. Hamlet var vænn piltur, en hann er dauður. Nú á ég að verða kóngur ykkar, ég man það núna, það vill svo til ég á hér nokkurn rétt til valda.“ Svo brosir hann og er hinn ánægðasti með sjálfan sig. Mikill harmleikur er á enda. Menn börðust, gerðu samsæri, drápu hver annan, frömdu glæpi af ást, og gengu af vitinu af ást. Menn mæltu furðu- leg orð um lífið, dauðann og mannleg örlög. Menn lögðu snömr hver 303
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.