Fróðskaparrit - 01.01.1981, Blaðsíða 294

302
Tinganes 1673
(Løgtings- og Vártingsbókin 1655—66:141 og 267—68). Skilligt er,
at landið nú hevur ognaS sær húsiS, og av umrøSuni í 1663 skilst,
at landiS eisini hevur skyldu at halda húsiS, tí fútin krevur løg-
tingiS eftir 67 gyllinum og 6 skinnum fyri umvælingararbeiSi, sum
hann hevur latiS gera. Aftur í 1670 verSur tinghúsiS nevnt RáS-
stovan (Løgtingsbókin 1666—77:74), og sum nevnt brennur lands-
ins tinghús í grund í 1673. 1 øllum hesum umrøSum er einki, sum
bendir á, hvar tinghúsiS hevur staSiS, uttan taS, at taS brennur
sama/n viS hinum húsunum.
B. Hús, sum bjargaSust.
1 vitnisfrágreiSingini nevnir keypmaSurin 3 ella 4 hús, sum eldur
ikki kom í. Onkur av hesum húsum, eins og fleiri hús, sum keyp-
maSurin als ikki nevnir, eru at finna í yngri keldum, m. a. á kort-
inum hjá Rasmus Juel frá 1710 (1. mynd), og í húsalýsingini frá
1709 (Zachariasen 1952:32—33 og 45—51), og onkur av teimum
standa uppi enn í dag.
11. Bryggiloús keypmansins er fyrstu ferS nevnt í yvirlitinum
frá 1670, har taS verSur sagt at standa millum bryggihús fútans
og ognarstovu hansara. Sambært lýsingini frá 1709 var bryggihúsiS
11 alin langt og 8V4 alin breitt. TaS stóS tá millum LeigubúSina og
Nýggja pakkhús, sum varS bygt í 1703 og seinri er vorSiS nevnt
SjóbúSin.
12. Munkastovan er eftir vitnisfrágreiSing keypmansins frá
1673 »et gammelt Hus, som kaldes Munche Stuen med en Kielder
under, og en Koffue ved samme Hus, som ganger tillige langs ved
for’ne Munche Stue og Kongens Landskyldbod«. KeypmaSurin
brúkti tá Munkastovuna sum pakkhús.
f húsasýninum frá 1709 er Munkastovan søgd at vera »et nyt
Vaanhus bagved Landskyldboden«, bygd í 1705, 7 alin long og 8
alin breiS. Hon sæst eisini, føst í LeigubúSini, har hon enn í dag
stendur, á kortinum hjá Rasmus Juel frá 1710, hóast teksturin á
kortimum er skeivur. So stór umbygging er farin fram í 1705, at
teir meta húsiS at vera nýtt, men ætlandi er taS bert viSurin, sum
er endurnýggjaSur. Kjallaramúrarnir og grótmúraSu veggirnir eru
uttan iva eldri.