Fróðskaparrit - 01.01.1981, Blaðsíða 340

348
Trúgv og siðir i sambandi við neyt
Tá kúgv hevur trøllrið, sita trøllini »á rygginum á kúnni (ríða),
hon orkar ikki at reisa seg. Farið verður eftir knívi og brandi, sum
verður strokið eftir øllum rygginum. Tey trøll sum sleppa sær undan
øðrum, skulu koma fyri tað seinna«.73 Ein onnur heimild sigur, at
»kúgvin stendur púra still og gløir og kvøkkir so knappliga við«.74
1 seðlasavninum til føroysku orðabókina á Føroyamálsdeildini havi
eg funnið hesa frágreiðing um trøllkonur og trøllrið:
»Ordet »trøllkona« er her hos os knyttet til gl. overtro. Nar en ko eller hest
antoges at have »t.«, sa var der en pige i bygden, som skulle have et barn, og
bevægede man sá en glød eller brand og sved med den lige fra halen og fremad
langs ryggen til nakken (!) Pigen som sad pá dyret, men som var skjult ved
Øjenforblændelse, matte sa ned af dyret, og dette blev sá bedre tilpas. Min fader
troede ikke pá den slags, men han har forsøgt dette rád og somme tider har det
syntes som om dyret blev roligere. Han mente, at nár dette syntes at lindre, mátte
det skyldes varmen og kunne man derfor regne med at sygdommen sad i ryggen
eller hovedet ... Trøllrið svarer nærmest til kolik. Heste som har »t.« blev i
gamle dage ført ud pá en længere gangtur, og man stak en tændt tobakspibe i
anus pá den. Det pástás at hesten »røg« piben pá denne máde. Denne fremgangs-
máde kan godt blive praktiseret den dag i dag, men dog næppe med samme
overbevisning som tidligere«J5
Til hetta er at siga, at eg sum smádrongur minnist meg hava sæð
mann festa í pípu og seta hana í reyvina á eini kúgv, sum hevði
»trummusjúku« (trøllrið). Hetta var í Sørvági. Tað var vanligt at
signa kúnna, áðrenn farið var undir hana fyrstu ferð, aftan á at hon
hevði kálvað, t. e. at krossur varð ristur fyri burðarliðirnar á kúnni.7,i
Eisini signaðu tey hana við at svíða ein kross eftir rygginum við
stearinljósi,77 »um eyguni, millum hornini, eftir rygginum og um
mjadnarhøvdini. Halan kliptu tey eisini tá og »sviðaðu« ikki tað
avklipta, men tað, ið eftir var. Hetta mundi verða gjørt fyri at
trøllkonur ikki skuldu koma at. — Tey plagdu eisini at signa neyt,
ið vóru óð«.78
Umframt trøllkonur var eisini hugsað um huldutarvin, tá teir
sviðu eftir rygginum á kúnni:
»Tey gomlu søgdu frá kúm, ið vórðu leysar um náttina og farnar út, at tær
kálvaðu, hóast tær ikki høvdu verið hjá tarvi. Eyðvitað var tað huldutarvurin,
tær høvdu verið hjá«.79
Ein heimild frá Gjógv sigur eisini beinleðis um at svíða eftir rygg-
inum, at »hetta varð gjørt, fyri at huldutarvurin ikki skuldi springa
kúnni«.80