Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.11.1977, Qupperneq 77

Tímarit Máls og menningar - 01.11.1977, Qupperneq 77
Shakespeare á meðal vor tímar. Faðir Hamlets, konungur Dana, hefur sigrað og drepið Noregskonung í ránshernaði. Þegar sonur hins síðar nefnda, Fortinbras, er að búast til hernaðar að nýju, er Danakonungur einnig drepinn, og er bróðir hans þar að verki. Bræður konunganna sem drepnir voru hafa sjálfir tekið við völd- um, og semja frið með sér. Norskar hersveitir eru á leið til ránshernaðar á hendur Pólverjum, og hafa fengið heimild til að fara um danskt land. I sama mund mætir Hamlet ungi vofu kappans föður síns, sem krefur hann hefnda fyrir þann glæp sem gegn honum var framinn. Hamlet hikar um sinn; hann er í vafa, hvort hann eigi að bæta hryðjuverki á hryðjuverk ofan; hann er jafnvel reiðubúinn að hverfa í útlegð; en þá hittir hann fyrir á ströndinni Fortinbras unga og lið hans á leið til Póllands. Hann fer að dæmi hans, snýr við, og efnir til hroðalegs blóðbaðs, drepur föðurbróður sinn, móður sína og sjálfan sig, en lætur Danmörku Norðmönnum eftir. Atvikin sýna, hvernig þessi ungi maður, sem nokkuð er stórhuga, misnotar þá nýju þekkingu, sem hann hefur aflað sér á háskólanum í Vittinbergi. Þessi þekk- ing lætur til sín taka, þegar að því kemur að leysa úr meinbugum lénsríkis- ins. Vit hans missir fótfestu andspænis óraunhæfum staðreyndum. Hann verður að ömurlegri bráð þeirrar mótsagnar, sem verður milli hugsunar hans og framkvæmdar. Brecht var að skrifa Smámuni sína á árum síðari heimsstyrjaldar. Engin furða þótt hann sæi í harmleikjum Shakespeares öðru fremur herjuð lönd, árásarstyrjaldir, vanmátt skynseminnar. Einka-raunir Hamlets, eða ógæfa Ofelíu, skipti litlu máli hjá viðburðum sögunnar. Brecht var næmur fyrir gangi stjórnmála í Hamlet. Honum fannst meira til um þá baráttu, sem sagan sífellt endurtók, en sálardjúp ríkisarfans í Danmörku. Nýjungarnar í Hamlet-sýmngum Pólverja 1956 og 1959 voru af líkum toga, þótt þeim kynni að bregða frá skilningi Brechts. Hamlet var stjórnmálaleikrit 1956, og hann var það enn 1959, enda þótt Danaprins væri þá orðinn torræðari persóna sem fengið hafði margt að reyna. Lítum á leikgerðina og skoðum hlutverkin þar, með það í huga, að þau verði skipuð nútíma-fólki. Hamlet, sem leikgerð, er saga af þrem ung- um piltum og einni telpu. Piltarnir eru jafnaldra. Þeir heita Hamlet, La- ertes og Fortinbras. Stúlkan er yngri, og hún heitir Ófelía. Þau eru öll flækt í blóðug stjórnmála-átök og ættar-harmleik. Af því leiðir, að þrjú þeirra hljóta að deyja; sá fjórði mun verða, meira eða minna af tilviljun, konungur Danmerkur. Eg sagði af ásetm ráði, að þau væru flækt í átök. Því ekkert þeirra hefur kosið hlutverk sitt; það er á þau lagt, því það er fólgið í leikgerð- inni. Og leikgerðin skal á enda flutt, hver svo sem þau eru, Hamlet, Ófelía, 299
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.