Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.11.1977, Qupperneq 108

Tímarit Máls og menningar - 01.11.1977, Qupperneq 108
Tímarit Mdls og menningar að vera til þess að stefna að þeim markmiðum sem lög og reglugerðir mæla fyrir um. Síðan gera Morgunblaðsmenn kennurunum upp allt ann- an tilgang með kennslunni, einkum þann að reka pólitískan áróður, og dæma kennsluna þess vegna óhæfa. Þannig segja Morgunblaðsmenn (6): „Sjálf hugsunin, sem að baki býr hjá hinum vinstri sinnuðu kennurum, er forkastanleg. Hún er sú, að þeim beri að notfæra sér þá aðstöðu, sem þeir hafa til þess að hafa þau áhrif á unglinga sem eru í mótun, að það stuðli að því að brotið verði niður það þjóðskipulag sem við búum við. Þetta vilja þeir gera undir því yfirskini, að þeir séu að temja nemendum sínum sjálf- stæðar skoðanir í stað þess að þeir tileinki sér skoðanir foreldra sinna eða annarra. I raun og veru er tilgangur þessara kennara einmitt þveröfugur. Hann er sá að taka unglingana á viðkvæmasta aldri og heilaþvo þá áður en þeir hafa öðlazt menntun, þroska og yfirsýn til þess að móta sér sjálfstæðar skoðanir á þjóðfélagsmálum.“ Eftirfarandi tilvitnun er úr forystugrein í Morgunblaðinu í tilefni af yfirlýsingu frá Félagi menntaskólakennara (13). (16) „Áhrifamesta leiðin til þess að auka víðsýni nemenda er aukin menntun, haldgóðar upplýsingar um staðreyndir. Skóli er ekki áróðursmiðstöð heldur upplýsingamiðstöð. Þar á ekki að stefna að hnjaski heldur þroska og mennt- un. I skóla eiga nemendur að sækja þekkingu en ekki skoðanir. Skoðanir geta þeir sótt í stjórnmálaskóla, ef þeim sýnist svo.“ Hér upplýsa ritstjórar Morgunblaðsins landslýð um hvað menntun sé: „haldgóðar upplýsingar um staðreyndir“! Einhvern tíma sagði einhver að menntun væri það sem sæti eftir þegar maður hefði gleymt því sem hann hefði lært, og þótti vel mælt. Annars hefur vafist fyrir mörgum að skýrgreina hugtakið menntun og mun svo enn þrátt fyrir framlag Morgunblaðsmanna. Morgunblaðsmenn segja ennfremur í sömu grein: „I skóla eiga nem- endur að sækja þekkingu en ekki skoðanir.“ En hvað segja lög og reglu- gerðir um þetta atriði? Reglugerð fyrir menntaskóla 1974, 15. grein: „Kennslan skal í hvívetna miða að því að glæða sjálfstæða hugsun og and- legan heiðarleik nemenda. Skulu kennarar, eftir því sem hver námsgrein gefur tök á, veita nemendum tækifæri til að efla dómgreind sina og sann- girni með því að kynnast ólíkum kenningum og skoðunum, gagnrýna við- horf og niðurstöður og fella rökstudda dóma. Skal jafnan að því stefnt, að 330
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.