Skírnir - 01.01.1886, Qupperneq 7
ALMENN TÍÐINDT.
9
getað betur við þá undir fötin farið, Hitt ætti og sem flestum
að skiljast, að eigi kristileg þjóðmenning að koma öðrum
þjóðum undir sitt merki, þá verður það fyrir andlegan eðlis-
krapt hennar en ekki fyrir afl vopna og kúgunar.
Með því sem hjer að framan er sagt, höfum vjer engan
veginn viljað taka fyrir, að ný styrjöld kunni enn að rísa i
vorri álfu með þjóðum og ríkjum, en vjer höfum viljað benda
á sumar náttúrlegar stíflur móti henni, sem þegar eru upp
komnar, sumpart ótta þeirra, sem ríkjunum stýra — ýmislega
undir kominn — og sumpart þá sannfæring, sem festist meir
og meir í hugum manna, að stríð sje hverri þjóð og hverju
ríki til óhamingju, jafnvel þá er sigurinn er úr býtum borinn,
sem Moltke hershöfðingi 'komst að orði fyrir nokkrum árum.
Vjer viljum þó fúslega játa, að þessi tákn tímanna, sem vjer
höfum á vísað, verða þá enn ljósari, ef stórveldunum semst um
að koma þeim Fenri aptur í fjötra, sem losnaði í Balkanslönd-
unum í haust eð var, og siðar mun af sagt.
Um frelsiskenningar og lýðveldi.
það er um frelsiskenningar að segja, sem aðrar kenningar,
að þær eiga sjer aldur, og þó sumt í þeim virðist óháð tíma
og öldum, þá 'er á öðru veilur og brestir, sem koma í ljós er
stundum líður fram og kenningarnar hafa verið prófaðar i bar-
áttu þegnlegs Iífs. Vjer hermdum í fyrra um þá annmarka,
sem fram þykja komnir á þingstjórn eða þingbundinni stjórn
vorra tíma og á kosningarlögunum, sem auðsjáanlega standa
á kenningunni um náttúrlega jafnsnilli allra manna. Vjer bæt-
um enn nokkru við um sama eða skylt efni, ,og veljum til
stutt inntalc úr ritgjörð í tímaritinu «Revve des deux mondes»
eptir franskan mann, Anatole Leroy Beaulieu. Hún heitir
«Le Libéralisme et ses mécomptes» — hvernig frelsiskenning-
arnar hafa brugðizt, eða þeirra misfellur. Höfundurinn er
að vísu i tölu íhaldsmanna, en þeim mönnum er og betur trú-
andi til enn öðrum að sjá brestina, einkanlega á Frakklandi,