Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1886, Qupperneq 143

Skírnir - 01.01.1886, Qupperneq 143
AMERÍKa. 145 og n. borgum — verður næsti «Skírnir» að segja, en þess skal hjer að eins getið, að forsprakkarnir voru aðkomnir menn, sósíalistar frá Evrópu, einkum frá þýzkalandi og Póllandi, og fólkið til þeirra úrræða eggjað i blöðum þeirra. En á hitt skal hjer minnast, sem með nýnæmistiðindum má telja og góðu þykir gegna, að verknaðar og iðnaðarmenn Bandarikjanna tóku i fyrra sumar að stofna með sjer nýjan fjelagsskap, en tilgang- urinn er að komast hjá því böli og ófarnaði, sem verkaföllum fylgir, og því vilja þeir vísa frá sjer öllum æsinga og byltinga- mönnum, en leita samkomulags og leggja öll mál í gerðir, þegar til ágreinings dregur með verkmönnum og vinnuveit- endum. J>eir kallast «Knights of Labour (riddarar vinnunnar)», og hafa fjelög þeirra færzt þegar út um öll Bandaríkin. þeir tóku engan þátt i þeim atburðum, sem seinast urðu, en vöruðu bræðúr sina við öllum ólagatiltektum og óhæfum. þess er getið i «Skírni» 1883, að nýmæli voru staðfest af forseta Bandaríkjanna til að hamla aðsókn og bólfestu Sin- lendinga. þetta heflr þó ekki svo stoðað sem til var ætlazt, og menn telja, að eitthvað um 18,000 hafi jaumaZt þangað til vista. þeir hafa enn sem fyr orðið að þola mikið harðhnjask og illar búsifjar af hálfu þarlendra manna, einkum í San Fransisco, og það gaf tilefni til, að stjórnin i Washington fjekk brjef frá Peking, þar sem stjórn keisarans kærði þann óskunda, beiddist bóta Sínlendingum til handa og krafðist, að þeitn yrði sömu vistakosta unnt sem þegnum annara «siðaðra» rikja. Vjer vitum ekki, hver svörin hafa verið, en ef oss minnir rjett, hefir þingið i Washington samþykkt framlögur til skaðabótanna. það er sagt, að svarta fólkið i Ameríku fjölgi meir að tiltölu enn hið hvita, og er um það stundum áhyggjulega tal- að Svertingjar hafa fengið sömu þegnrjettindi, en allan þorr- ann vantar enn menntun, og eru þeir í flestu eptirbátar. Menn hugga sig við, að þetta lagist með timanum. 1 suðurrikjunum ganga nú 1 millíón svertingjabarna til skólanáms í alþýðu- skólum, og í æðri skólum eru 19,000 að námi. 1 Washington var fyrir striðið einn skóli fyrir þau börn, nú eru þar í skóla 10,000. Allt um það spyrja menn opt þar vestra, hvar lendi, 10
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.