Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1886, Qupperneq 65

Skírnir - 01.01.1886, Qupperneq 65
FKAKKXAND. 67 og Chanzy hefði verið, og bað menn minnast, að hreystin og hermennskuandinn hafði fyrrum gert Frakkland að gerðardóm- anda i málum Evrópu. I hátíðargildinu hjelt Allain Targé höfuðræðuna. Hann sagði, að viðburðirnir, sem minnisvarðinn minnti menn á, ættu og að minna Frakkland á, að fara betur að ráði sínu enn gert var 1870, að forðast flas og tvísýnu, að tryggja varnir sínar sem bezt, en að eins friðinum til eflingar, að þjóðin mætti halda áfram verki sínu til vaxandi frelsis og þrifnaðar í öllum greinum. Blöð þjóðverja þóttust ekki þurfa neitt að hátíðinni að finna, eða því er þar var talað. Frökkum er farið að ofbjóða, hvernig fjölgun fólksins lakrar á Frakklandi í samanburði við fólksíjölgunina i öðrum löndum vorrar álfu. Paul Bert, sem fyr er nefndur, fór því fram á á þinginu, að lögleiða verðlaun fyrir barneign, eða þau, að rikið skyldi taka að sjer uppfóstur sjöunda barnsins, sem foreldrarnir fengju. Uppástungan mæltist þö ekki vel fyrir, og menn hjeldu, að hún mundi litið stoða. Menn segja að aðalorsökin sje, að hjónavigslum hafi fækkað til munar á seinni árum, þvi Frakkar sjeu famir að verða hálfsmeikir við hjúskap og þá örbyrgð sem honum kann að fylgja, en vilji ekki trúa svo á sem sumir aðrir, að «blessun fylgi barni hverju». Á þetta hafi gerzt,-síðan svo margir fóru að komast i álnir og geta notið lífsins gæða og hagsælda, og á því hafi flestir hug sinn festan. Svo kann rjett að vera á litið, en þó kann fleira til að bera. Svo hefir fróður maður ritað, að fólkið á Frakk- landi hafi á dögum Loðvigs 14da svarað til 38 fyrir hvert hundrað af íbúatölu vorrar álfu, en nú sje það hlutfall komið niður í 13. Pasteur, efna- og líffærafræðingurinn frægi, hefir nú bætt þeirri uppgötvan, sem ekki þykir minnst i varið, við aðrar á undan, að hann getur læknað þá menn, sem óðir hundar hafa bitið. Aðferðin er fólgin í áþekkri temprun þess eiturs eða þeirra eituragna, sem hann hefir fundið áður, og sjeð að þær voru kveikjur ymsra meina, og búið svo varnir úr meinunum sjálfum. Til hans hafa komið sjúkir menn frá ymsum löndum, já, frá 5*
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.