Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1886, Qupperneq 26

Skírnir - 01.01.1886, Qupperneq 26
28 ENGLAND. þó ekkert saman ganga, því Lessar sagði hreint og beint, að nn væri ekki lengur tiitökumál fyrir Rússa að taka þá línu til greina sem Englendingar hjeldu fram. þeim Granville fór líka að lítast elcki á blikuna, er þeir fengu þau skeyti frá Lumsden, að Rússar þokuðu æ sunnar liði sínu, en vissu áð þeir vildu það iand sjer helga, sem þeir hefðu undir fótinn lagt. það mun hafa verið af ráðum Englendinga, að varðsveitir Afgana- jarls á þeim slóðum, eða í norður frá Herat, færðust norðar, og fór svo fram til miðju marzmánaðar, og þá gátu hvorir sjeð til annara á sumum stöðum, Loks varð það að samningi með ráðherrum Englendinga og erindrekum Rússa 17. marz, að á landamerki skyldi gengið, kröfur Rússa og Afgana skyldu rannsakaðar og málum miðlað, en meðan á því stæði mættu 'nvor- ugir þoka fram sveitum sinum þar eystra eða forvörðum þeirra. Hvorir höfðu svo haldið í svigstefnu við aðra á þrætusvæðinu, að Rússar sóttu suður á svæðinu milli Herírúd og ann- arar ár, sem Kúsh heitir, en hinir norður fyrir austan það fljót. I lok marzmánaðar stóðu forverðir Afgana þar sem Ak Tepe (Hvítafjall) heitir, en þóttust sjá, að Rússar þokuðust nær að vestan, og Lumsden sagðist svo frá i skýrslum sínum, að Rússar hjeldu sveitum sinum á sveimi til að gera hinum órótt og egna þá til frumhlaups. þessu vilja flestir trúa, og það varð úr, að Afganar svipuðu sjer yfir Kúsh, en við það dró til viðureignar með sveitum þeirra og her Rússa. Fyrir honum sá hershöfðingi sem Komaroff heitir, og hann stóð á því fast- ara enn fótum, að hinir hefðn ráðizt fyr á. Lumsden hefir sagt hið gagnstæða, en hvorugt enn gjörsannað, I ó líklegt þyki, að hann hafi rjett hermt. Komaroíf hafði lið ferfalt meira, og umskiptin urðu þau, að Aíganar ljetu 500 manna og urðu að hörfa aptur suður. þegar frjettirnar komu til Lundúna, var sem allt ætlaði af göflum að ganga, og í blöðun- um og á fundum ekki um annað talað enn um griðníðingsskap Rússa, um hættuna sem vofði yfir Indlandi, og öli tvimæli af tekin, að nú skyldi Rússanum lymskan launuð i Asíu, og Eng- land skyldi nú reka rjettar síns, sem sómi þess og vegur heimtaði, já láta yfir lúka með Rússum í Asiu. Auðvitað —
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.