Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1886, Qupperneq 142

Skírnir - 01.01.1886, Qupperneq 142
144 AMERÍKA. kemur helzt af sjer silfurpeningunum, t. d. í öll ríkisgjöld, og ganga þeir svo aptur til fjárhirzlunnar. I henni liggja peninga- dyngjurnar og vaxa ríkinu til frekari halla og missu, nema lögin sje tekin úr gildi, og hætt verði við peninga úr silfri, eða einhver miðlunarúrræði fundin. Til þessa máls lætur Cíeveland taka á næsta þingi. Bandaríkin hafa nú horfið frá þeirri leiðarsundsgerð um Nikaragua i Miðameriku, sem höfð var í ráði, og um er getið i fyrra í «Skirni» 162. bls. Cleveland mun hafa ráðið mestu um þær lyktir málsins, og hefir honum ekki þótt Bandaríkjun- um sæma að fara svo i bága við hið mikla fyrirtæki Lesseps á Panamaeiðinu. Um atvinnubrest og vanhagi, sem af honum leiða hefir í Bandarikjunum sama eða áþekkt orðið á bugi og í löndum vorrar álfu. I skýrslum fjármálaráðherrans — Mc. Cullocks, í ráðaneytinu á undan — var hjer til orsaka fært ásamt öðru, að í Bandaríkjunum væri við vinnustarfann meira framieitt á 6 mánuðum, enn til nytja og neyzlu gengi á 12. Og svo er allur aðkomu- eða vistferlastraumurinn, en flestir eða allir koma til betri atvinnufanga. Meðal þeirra eru og fjöldi manná, sem ekkert áttu úrkostis heima, en runnu á agn sendimanna frá Ameríku og gengu að litlu kaupi — og af því skyldi flutnings- gjaldið greiða — og gerðu svo marga atvinnulausa af þeim sem fyrir voru. Ný lög lögðu svo hömlur árið sem leið á þessa mannflutninga, að þeim skyldi varða 1000 dollara sekt, sem fyrir þeim mannveiðum gengjust í öðrum álfum, en skip- stjórnarmönnum 500 doll. fyrir hvern farþegja. í febrúar i fyrra stóðu atvinnulausir 316,000 verkmanna í Bandaríkjunum. Um verkaföll og verkmannaróstur hefir hjer ekki verið svo titt sem í Evrópu, eða lítið á þeim borið síðan þær urðu (1877), sem sagt er frá i «Skírni» 1878. Arið sem leið bryddi þó á þeim i meira lagi, t. d. Illinois á tveim stöðum meðal námafólks, og dró á öðrum staðnum til atvíga og drápa, þar sem tveir menn fengu bana af skotum löggæzluliðsins, en 9 særðust. Af þeim verkaföllum er siðar gerðust, eða i byrjun maimán. þ. á., og þeim atvigum og manndrápum sem þeim fylgdu — í Chicago
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.