Jörð - 01.09.1947, Qupperneq 71

Jörð - 01.09.1947, Qupperneq 71
JÖRÐ 69 landsins. Þær áttu sína gömlu erfðamenningu, og mál þeirra varð ríkismál í hinu mikla lýðveldi, sem óx að auði, tækni og mannfjölda með hverju árinu. Þær áttu margar hverjar miklar landeignir, voru allhagsýnar og framtakssamar um verzlun, iðn- að og siglingar — og ýmsar þeirra eignuðust mikinn auð, en all- ar voru bjargálna. Þær sátu lengi vel að beztu og valdamestu embættunum, kostuðu flestar hinar helztu menntastofnanir og réðu yfir þeim — og voru eigendur að og réðu helztu blöðum og tímaritum. Og hvað sem á milli bar í ýmsum efnum, þá stóðu þessar ættir saman út á við og voru sammála um rétt og yfirburði sinna menningarerfða. Þessar ættir iitu svo á sig sem raunverulegan aðal hins verðandi stórveldis, og því tignari var ættin, sem hún hafði búið lengur í landinu. Mikill meiri hluti allra þeirra innflytjenda, sem fluttu til Bandaríkjanna eftir að útflutningur frá Evrópu til Ameríku komst í algleyming (en það var þá fyrst, er gufuskip tóku við af seglskipum, þar sem sem mest þótti við liggja um ferðahrað- ann), voru alþýðumenn, sem töldu sig hafa frá litlu að hverfa — eða sérstök atvik eða breytingar hrundu úr heimasessi. Margt af þessu fólki kom frá löndum, þar sem almenningur bjó við fá- tækt og atvinnukúgun og lítt eða ekki var hirt um uppfræðslu. Þessi múgur þekkti nauða lítið til siðafágunar, þjóðfélagsþrosk- inn var á lágu stigi og áhugi á bókmenntum vart finnanlegt fyr- irbrigði. I hinu nýja landi var mikið frelsi til athafna og mögu- leikar margvíslegir. Þeir, sem vildu búa, gátu fengið til eignar eða leigu frjósamar, en óræktaðar landspildar, og hinir, sem vildu þjóna öðrum, gátu hvarvetna fengið vinnu. Ef þeim þótti kaupið lágt, gátu þeir skipt um atvinnu — eða leitað burt, farið í annað fylki. Slíkt var þessu fólki svo mikil nýlunda, að hún gaf lífi þess ærinn tilgang. Þá voru og innflytjendur frá þeim Evrópulöndum, þar sem menning og frelsi var á stórum hærra stigi en í átthögum þess fólks, sem áður var vikið að, innflytj- endur frá löndum eins og t. d. Þýzkalandi — og Norðurlöndun- öllum. Þessir innflytjendur héldu flestir lengi vel fast við ntenningargrundvöll síns heimalands og létu lítt til sín taka mótun menningarlífsins í hinum víðlendu Bandaríkjum, þar sem þá líka ægði saman fólki af öllum kynþáttum heims. Síðar
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Jörð

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Jörð
https://timarit.is/publication/467

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.