Jörð - 01.09.1947, Qupperneq 92

Jörð - 01.09.1947, Qupperneq 92
90 JÖRÐ því síðan áorkað, að þau kæmu hinum gamla lieimi til bjargar. Þvert á móti unnu þessi skáld að því að mergsjúga manndóm ogmenningu og styrkja þá bófahyggju í Bandaríkjunum, sem var hvort tveggja í senn: illvættur, er gaí kærkomna ástæðu samvizkulausum og lítt þroskuðum auðjörlum til að koma á nazistísku einræði, og trú fóstra, sem ól upp handa þessum sömu jörlum Mammons nægilega samvizkulausa liðsmenn til þess að þeir gætu orðið álíka böðlar og störfuðu í þágu nazista og fasista í Þýzkalandi, á Ítalíu, á Spáni og í Japan. En stefna þróunar, mannhelgi og lífstrúar naut annarra við í bókmenntum Bandaríkjanna. Þó að Theódór Dreiser málaði dökkum litum, hafði liann unnið mikið og merkilegt starf með skáldsögum sínum. Hann liafði í ógnþrungnum lýsingum gert ýmsum skiljanlegt, hvert tortímingarvald fjármagnið er ein- staklingum og heildinni í höndum siðlausra eiginhyggjuþorp- ara og nautnaseggja. Upton Sinclair hafði af ómútanlegri skyn- semi og réttlætistilfinningu rakið áhrifaþræði fjármagnsins á svo að segja öllurn sviðunr þjóðlífsins — og Edgar Lee Masters og Sherrvood Anderson höfðu gert það fjölda manna ljóst, hve einstrengingslegar siðakenningar, sem upphaflega voru menn- ingarlegur aflgjafi, en orðnar voru fjötrar, er haldið var við af hrtesni og skinhelgi, háðu þroska manna og komu í veg fyrir heilbrígða lífsnautn. Sinclair Lewis hafði varpað ljósi gagnrýni sinnar og spotts yfir fjölmörg viðhorf menningarlífsins, en um leið bent á möguleika þjóðarinnar til betra og hamingjusamara lífs — og auk þess beinlínis sýnt fram á, hve litlu rnunaði, að þjóðin yrði sviptfrelsi sínu og mannréttindum. Eugene O’Neill gerði leiksviðið að veigamiklum menningarlegum vettvangi, sýndi þar ógleymanlega, hvert vald liinar dýrslegu ástríður hafa yfir manninum, sem þó getur ekki snúið aiftur og horfið til dýranna, og hve manneskjan er raunar hörmulega stödd, þá er hún hefur verið svipt þeim styrk, sem guðstrúin hefur veitt henni, en hefur hins vegar ekki öðlazt þann þroska, að hún geti sigrazt á ástríðum sínurn í krafti virðingar sinnar fyrir eigin manngildi. Þá vil ég geta þriggja kvenna, sem allar gerðust með bókum sínum áhrifamiklar um mannbætur og mannhelgi. Merkust
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Jörð

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Jörð
https://timarit.is/publication/467

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.