Jörð - 01.09.1947, Qupperneq 118

Jörð - 01.09.1947, Qupperneq 118
116 JÖRÐ hann Jeremías — hann var orðinn rauðblár og tútinn af hita — sýndist vel á vegi með að soðna. Nei, þetta diugði ekki — það sáu allir, Elías í Vík eins og aðrir. En það var ákveðið að gera við ketilinn hér inn frá — ástæðulaust að vera að ausa peningum í þá Skagverja fyrir við- gerðina; var kannski ekki laust við, að Elías væri smeykur um, að sitt hvað spaugilegt kynni að verða sagt um- skipið, ef það kæmist í hendurnar á smiðunum á Skaganum. Og Bjössi klénsi var sóttur. Hann reif allstórt gat á þakið á vélarrúminu, aftan við brúna, og skoðaði ketilinn vandlega, kvað síðan upp þann úrskurð, að nauðsynlegt væri að rífa hann upp og ná öllu draslinu upp á bryggju. Það liðu nokkrir dagar, án þess að veru- lega væri hafizt handa, en svo var þá smalað flestum karlmönn- um úr sveitinni, og nú var komið með kaðla og jafnvel reipi, júfertur og stærstu tré, sem til voru, og síðan var tosað og tosað og rekin upp langdregin hljóð: — Hal-í og hífann obb, og heisann, og hipp, hipp! Og þar kom, að ketillinn stóð á bryggjunni. Nú gat smiðurinn fyrst tekið til óspilltra málanna. Hann kom með sleggju, hamra og meitla, og hann barði og barði, unz honum tókst það loksins að ná af katlinum allstórri og að því er virtist rígnegldri plötu, sem átti að halda gufupípunni nákvæmlega á réttum stað. Ekki var það svo sem undarlegt, þó ketillinn hefði lekið gufu; naglarnir í plötunni skröltu lausir, og járnið í kringum þá var heldur en ekki farið að láta sig. Klénsi varð að bæta plötuna og sverfa síðan vandlega rendurn- ar kringum opið, þar sem pípan átti að koma. Fólk var alltaf að gera sér ferðir til að horfa á smiðinn, já, fólk iframan úr sveit kom á hverju einasta kvöldi til þess að for- vitnast um, Iwernig gengi, vildi vita, hvenær mætti nú við því búast, að póstskipið kæmist aftur af stað. Og Andrés skipstjóri og Jeremías vélstjóri voru þarna alla dagana; höfðu víst ekkert þarfara að gera en rétta Bjössa klénsa hjálparhönd. Þegar Klénsi var að jafna með stóru þjölinni sinni rendurnar á ketilopinu, sem platan hafði verið yfir, fékk hann Jeremías til að skríða inn í ketilinn og grípa í þjalarendann, og svo hjálpuðust þeir að við að draga þjölina fram og aftur, eins og þegar sagað er
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212

x

Jörð

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Jörð
https://timarit.is/publication/467

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.