Heilbrigðisskýrslur - 01.12.1942, Qupperneq 25
23
hvaðan drengurinn hefði smitazt. Hinn sjúklingurinn ung kona. Hjá
fjölskyldu, sem bjó í sama húsi, hafði fyrir mörgum árum verið
barnaveiki. Allt fólkið rannsakað, en enginn af því reyndist smitberi.
Þess má geta, að um sama leyti var barnaveiki í Hornafirði. Hafði
sjúldingurinn fengið þaðan bréf og sendingu og gat sér til, að þaðan
væri sóttkveikjan komin. 24. apríl 1942 kom hingað útlent skip með
veika menn, og reyndist það barnaveiki. Nokkrir höfðu verið veikir af
hálsbólgu á skipinu áður. 1 sjúklingur var allmikið veikur, og annar
reyndist smitberi. Var sjúklingurinn tekinn á sjúkrahús (farsóttar-
húsið), en smitberinn einangraður um borð. Öll var skipshöfnin rann-
sökuð tvisvar. Skipið var viku í sóttkví úti á ytri höfn og látið laust
eftir þann tíma, þar sem engar barnaveikissóttkveikjur fundust i
skipverjum. Bólusetningu gegn barnaveiki, sem hófst að nýju 1941,
var haldið áfram á árinu, og hafði dr. med. Júlíus Sigurjónsson hana
með höndum eins og áður. Bólusetningin var framkvæmd í húsa-
kynnum Ungbarnaverndar Líknar. Alls voru bólusett 373 börn, þar af
í fyrsta sinn 234.
Stykkishólms. Á árinu eru skráðir 4 sjúklingar með barnaveiki.
Alit voru þetta greinileg tilfelli. Sjúklingarnir voru á aldrinum 8—15
ára gamlir, allir fluttir i sjúkrahúsið og einangraðir þar. Þeir fengu
allir barnaveikisserum 2—20 þús. A. E„ hresstust allir fljótlega og
hefur liðið vel síðan. Upptök eru ókunn og' samband eigi hægt með
vissu að rekja á rnilli þessara sjúklinga.
Isafí. Eftir á að hyggja leikur grunar á, að barnaveikinnar hafi
fyrst orðið vart hér i nóvember og hafi verið kornin nokkur tilfelli af
henni í lok desembermánaðar. Þá var þó bxiið að rækta úr hálsi nokkr-
um sinnurn, en án árangurs, en svo mikið er víst, að strax eftir ára-
mótin finnst hún með vissu i nokkrum börnum, og dó 1 þeirra þrátt
fyrir serum. (Skrásetning þessa faraldurs hefur öll farið í handa-
skolum, og er að eins skráð 1 fullorðin kona í maímánuði).
Hesteijrar. Ekkert tilfelli á skrá. Uin 24. ágúst kom upp veiki á bæ
Ö. S-sonar i Furufirði. Fólk taldi þetta venjulega hálsbólgu, og læknis
var ekki vitjað og' ekki meira á það minnzt. Það var ekki fyrr en í
febrúar 1943, að læknir var á ferð og þetta barst í tal. Þessi veiki mun
hafa hagað sér, eins og hér segir: Sama dag' og líkin voru jörðuð (þ. e.
24. ágúst), veiktist M. Ó-dóttir, 16 ára, með talsvert háan hita og óþæg-
indi í hálsi. Óþægindin í lcokinu ágerðust, svo að hún stóð á önd-
inni, einkum þegar hún ætlaði að sofna. Greinilegar skófir í koki.
(Móðir sjúkl. sá þær). Lá um % mánuð, en þá leggst I. Ó-dóttir, um
20 ára, með frekar háan hita og nákvæmlega sömu einkenni, greini-
legar skófir. Henni batnaði á uiu 14 mánuði, og hún fór vestur til fsa-
fjarðar. % mánuði eftir að lnin fer, veikist E. Ó-son, 12 ára, á mjög svip-
aðan hátt með 40 stiga hita, en minni skófir, og um leið veikist bróðir
bans. Veikin lagðist miklu léttara á drengina. Veiki þessi barst ekki
á aðra bæi í grennd, að því er næst verður komizt, og hef ég reynt að
grennslazt fyrir uin það, þar sem ég hef komið (þ. e. alls staðar í hérað-
inu). í. dvaldist á ísafirði hjá systur sinni K„ en hún lagðist viku síðar,
og þaðan skilst mér, að barnaveikisfaraldurinn sé rakinn á ísafirði.
Eg hef reynt að rekja endann í hina áttina, en strandað í Furufirði.