Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2019, Qupperneq 274
ÁHRIF SIðBóTARInnAR Á ÍSLAnDI
271
til að ástunda félagslegt aðhald meðal almennings auk heimilisguðrækninnar.
Í Fræðunum minni gekk Lúther út frá að trúariðkun á heimilum væri því
nær eins háttað og lýst var hér framar.67 Þá gaf hann ýtarleg fyrirmæli um
borðbænir.68 Athyglisvert er að við könnun á trúarháttum í íslenska bænda-
samfélaginu á síðari öldum er ekki að sjá að þær hafi almennt verið viðhafðar.
Kann það að stafa af sérstöku formi máltíðarsamfélagsins hér. Þótt heimilis-
menn mötuðust nokkurn veginn á sama tíma sat hver á sínu rúmi og neytti
matar sem honum var skammtaður í eigin aski. Máltíðin hefur því fengið á
sig einstaklingslegri blæ en þar sem setið var til borðs og jafnvel borðað úr
sömu skál eða fati. Kann það að hafa mótað alla umgjörð máltíðarinnar og
leitt til þess að bænin hafi verið beðin í hljóði og hún fallið í gleymsku.69
Eftir því sem lengra leið frá siðaskiptum tók heimilisguðræknin að ein-
skorðast við kvöld- og morgunbænir auk þess sem húslestur þróaðist í takt
við að læsi fór í vöxt. Húslestur var nokkurs konar heimilisguðsþjónusta þar
sem lesin var hugvekja eða predikun úr húslestrarbók, beðist fyrir og sung-
inn sálmur í upphafi og lok.70 Með hugvekjunni færðist áherslan frá bænum
og lofgjörð yfir á fræðslu og boðun.
Eftir siðaskipti var áfram ætlast til að almenningur sækti guðþjónustu á
helgum dögum þegar embættað var í sóknarkirkju hvers og eins en þær voru
almennt hinar sömu og áður. Guðsþjónustuformið breyttist heldur ekki í
grundvallaratriðum. Þeir messuliðir sem pápískastir þóttu og flestir tengd-
ust kvöldmáltíðinni voru felldir brott en í staðinn kom lútherskur sálma-
söngur og predikun á móðurmáli varð að þungamiðju guðsþjónustunnar. Þá
var líklega tekið að hafa kvöldmáltíðir sjaldnar um hönd þótt óvíst sé að það
hafi haft áhrif á altarisgönguhætti hvers og eins. Almenningur fékk nú aftur
á móti að neyta bæði brauðs og víns. Mesta breytingin á guðsþjónustunni
fólst í því að hún fór í vaxandi mæli fram á íslensku uns hún var alfarið orðin
guðsþjónustumál kirkjunnar. nokkurn tíma hefur tekið að aðlaga guðs-
þjónustuhald hér að nýjum siðum enda skorti framan af öll hjálpargögn til
þess. Festa hefur þó komist á í framhaldi af útgáfum fyrstu prentuðu helgi-
Íslandi II, ritstj. Hjalti Hugason, Reykjavík: Alþingi, 2000, bls. 32–34.
67 Marteinn Lúther, „Fræðin minni“, Marteinn Lúther, Úrval rita 2, aðalþýðandi
Gunnar Kristjánsson sem jafnframt bjó ritin til útgáfu, ritstj. Arnfríður Guðmunds-
dóttir o.a., Reykjavík: nefnd um fimm alda minningu siðbótarinnar, Skálholtsút-
gáfan, 2018, bls. 277–301, hér bls. 296–297.
68 Sama rit, bls. 297–298.
69 Hjalti Hugason, „Kristnir trúarhættir“, Íslensk þjóðmenning V, ritstj. Frosti F. Jó-
hannsson, Reykjavík: Þjóðsaga, 1988, bls. 75–339, hér bls. 310, 311–312, 336.
70 Sama rit, bls. 292–312.