Norðurljósið


Norðurljósið - 01.01.1976, Qupperneq 35

Norðurljósið - 01.01.1976, Qupperneq 35
NORÐURLJÓSIÐ 35 stað í sama guðspjalli stendur þetta: „Hvenær sem hinir óhreinu andar sáu hann, féllu þeir fram fyrir honum, og æptu og sögðu: „Þú ert sonur Guðs.“ Og í Matteusar guðspjalli 9. kafla 29. grein segir frá illum öndum, sem æptu og sögðu: „Hvað vilt þú okkur, sonur Guðs? Ert þú kominn hingað fyrir tímann til að kvelja okkur?“ Af þessu og fleiru, sem ritningin geymir og bendir í sömu átt, er augljóst að uppreisn hefir verið gerð gegn Guði af mann- legum verum, sem voru til á undan því mannkyni, sem nú byggir jörðina. „Mistekst þá Guði alltaf, er hann skapar frjálsar verur? Gera þær alltaf allar uppreisn á móti honum?“ Því fer fjarri. Daníel spámaður sá í sýn inn í himin Guðs, sá Guð. Og hann segir: „Þúsundir þúsunda þjónuðu honum og tíþúsundir tíþúsunda stóðu frammi fyrir honum.“ (Dan. 7.10.). Það mannkyn, sem nú er á jörðinni, hófst með sköpun Adams og Evu. En þau brutu gegn vilja hans, gerðu uppreisn. Þau urðu syndug, og samfélag þeirra og niðja þeirra við Guð var rofið. En á þessum dögum er Guð að skapa mannkyn, sem aldrei mun rísa gegn honum, aldrei að eilífu gera uppreisn, Páll postuli ritar í bréf sitt til Efesusmanna: „Lofaður sé Guð og faðir Drottins vors )esú Krists, sem í himinhæðum hefir fyrir Krist blessað oss með hvers konar andlegri blessun, eins og hann fyrir grundvöllun heimsins útvaldi oss í honum, til þess að vér værum heilagir og lýtalausir fyrir honum.“ „Hin margháttaða speki Guðs skyldi nú af söfnuðinum kunngjörð verða tignunum og völdunum í himinhæðum. Þetta er Guðs eilífa fyrirætlun, sem hann hefir framkvæmt í Kristi Jesú, Drottni vorum.“ (Efes. 1. 3., 4., og 3. 9, —11.). „Eftir ráðsályktun sjálfs sín fæddi hann oss með sannleiksorði, til þess að vér skyldum vera nokkurs konar frumgróði skepna hans.“ ()ak. 1.18.). Gyðingar þekktu vel orðið frumgróði. Þegar uppskeran var orðin svo þroskuð, að bera mátti sigðina að kornstöngunum, var það, sem fyrst var skorið upp, eign Drottins Guðs þeirra. Voru þeir skyldir til að færa þennan frumgróða til prestanna. Þegar postulinn Páll ræðir um upprisu dauðra í fyrra bréfi sínu til Korintumanna segir hann, að Kristur sé frumgróðinn. Hann varð fyrstur allra til að rísa upp og fara út úr gröf sinni. Vald dauðans yfir mönnunum var þar með brotið á bak aftur. Það er því öruggt mál, að allir aðrir dánir munu einnig rísa upp, eins og Kristur segir, hvort sem þeir vilja það eða ekki.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192

x

Norðurljósið

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Norðurljósið
https://timarit.is/publication/128

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.