Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.12.1956, Qupperneq 112

Tímarit Máls og menningar - 01.12.1956, Qupperneq 112
TÍMARIT MÁLS OG MENNINGAR hann óskar sér að gista um nótt á fjallstindi eins og fugl sem leggur að sér vængina og blundar, og drekka svo ljósið með endurnærðum augum í dagrenningu og varpa sér syngjandi út í geiminn. Fleiri eru það sem yrkja í bundnu máli en þeir sem hér er getið, og meðal þeirra margir sem mér finnst ástæða til að búast megi við nýjung- um af. T. d. hinn uppreisnargjarni þjóðernissinni Poul F. Joensen og tízkuskáldið og spakmælahöfundur- inn Regin Dahl. Gamla gamanvísan hefur á okkar dögum verið endur- reist og endurnýjuð af Tróndur 01- sen. Hans velkveðnu skopvísur eru oftast borgaralega broddlausar en hafa sér-færeyska töfra. Tróndur 01- sen hefur þýtt Nornagest Jóhannesar V. Jensens snilldarlega á færeysku. Hvað óbundið mál snertir verður meðal hinna eldri höfunda að nefna sérstaklega þrjá brautryðjendur: Regin í Líð sem í byrjun aldarinnar skrifaði fyrstu færeysku skáldsöguna „Bábelstornið“. Sverri Paturson sem hefur fuglalífslýsingar fyrir aðalyrk- isefni og H. M. Ejdesgaard sem er bæði unnandi tungunnar og iðkari og íhugull maður. Babelsturninn er ættarsaga sem lýsir upphafi hins nýja tíma í lok síðustu aldar og þeim átökum í þjóð- lífinu sem hann hafði í för með sér. Skáldsagan er þrungin af beisku og stundum klúru raunsæi og skugga- legri næstum níhilískri lífsskoðun. Þessi skynsamlega og bitra bók hef- ur bæði galla og kosti frá listrænu sjónarmiði. Hún ber þess ótvíræð merki að ungur maður hefur samið hana og sumstaðar er hún gölluð vegna löngunar æskunnar til að láta tilfinningarnar ráða. Höfundur hefur síðan fengið tækifæri til að bæta fyrir bölsýni sína, bæði með óþreyt- andi áhuga í starfi sem gagnfræða- skólamaður og mörgum fræðibókum um jurtir Færeyja dýralíf og jarð- fræði. Kennaralíf hans og nákvæmar náttúruskoðanir um langa ævi hafa gert Regin í Líð að fróðum og vís- um manni. Sverri Paturson er líka meira en áhugamaður á sviði fuglafræðinnar, en honum tekst að gera fuglalífslýs- ingar sínar skáldlegar svo úr þeim verða góðar bókmenntir. Umhyggja hans fyrir þessum vængjuðu vinum sínum kemur fram í hreinni og fastri vináttu, sem hvetur ekki einungis þennan málsvara fuglanna til eld- heitra varna í blöðum og úr ræðu- stól, heldur gefur líka fuglalífsmynd- um hans innileik og líf, svo lesand- anum finnst þessar fjöðrum klæddu verur einskonar skyldmenni. Bæði Regin í Líð og Sverri Patur- son hafa á yngri árum sínum skrifað eftirtektarverðar smásögur. Meðal þeirra skipar „Ábal“ eftir Paturson sérstakan sess. Hún er innblásin 206
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.