Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.12.1956, Qupperneq 157

Tímarit Máls og menningar - 01.12.1956, Qupperneq 157
DAGBÓKARBLÖÐ ÚR KÍNAFERÐ og er kvarta Kínverjar mjög yfir skorti á hæfum kennurum handa þeim gífurlega fjölda barna og fullorðinna sem kenna þarf undirstöðuatriði bók- náms. Það liggur í augum uppi að langan tíma þarf til að mennta kenn- ara handa öllum þeim sæg svo að þeir verði færir um að kenna bæði allsherjar ríkismál og nýtt letur. Forstöðumenn tungumáladeildar kínversku akademíunnar sögðu okkur að enn væri þetta allt á undirbúnings- stigi. í haust á að halda mikið þing málfræðinga og kennara, þar sem ræddar verða bráðabirgðatillögur um nýtt stafrof og réttritun. Fyrstu tillög- urnar voru birtar í fyrra, og hafa síð- an verið mikið ræddar og gagnrýnd- ar. Þessir lærdómsmenn sögðust búast við að á þinginu yrðu samþykktar reglur sem yrðu síðan reyndar eitt- hvað í skólum og á annan hátt, rædd- ar frekara og athugaðar vandlega áð- ur en þær yrðu lögfestar og leturbreyt- ingin fyrirskipuð. Þeir virtust gera ráð fyrir að nokkur ár mundu líða áður en tiltök væru að snúa sér að þessu í alvöru. Um hitt virtust allir á einu máli, að breytingin væri óhjá- kvæmileg og mundi verða gerð. Sívaxandi fjöldi læsra manna þýðir sívaxandi kröfur um aukið lestrarefni, enda er bókaútgáfa hraðvaxandi, bókabúðir ófáar og bókakaup tiltölu- lega mikil. Bækur vinsælla höfunda seljast oft upp hraðar en hægt er að endurprenta þær, og upplagsstærð bóka takmarkast iðulega af engu öðru en pappírsbirgðum forlaganna. Á tveimur verkamannaheimilum sem við litum inn í sáum við allvænar bókahillur þéttskipaðar bókum, og á öllum bókasöfnum sem við komum á var hvert sæti skipað af lesandi fólki. Unga kynslóðin virðist haldin sann- kölluðu menntunar- og lestrarhungri. Við komum einn sunnudagsmorg- un í menningarhöll verkamanna í Shanghai. Eitt sem mér þótti merki* legt var að sjá þrjá stóra fyrirlestra- sali troðfulla af fólki sem hlustaði með athygli og krotaði í kompur sín- ar. „Hvað er verið að segja þessu fólki ?“ spurðum við. Þá kom á dag- inn að þetta voru fræðsluerindi fyrir verkamenn, m. a. um steinsteypu og vélfræði. Mér varð hugsað heim, hvort þvílík fræðslustarfsemi mundi ekki eiga örðugt uppdráttar, a. m. k. á sunnudagsmorgni. Hvar sem við komum á söfn og sýn- ingar urðum við fyrir sömu reynsl- unni: alls staðar urmull af fólki að skoða, stundum hópar eltandi kenn- ara eða leiðsögumann sem útskýrði hlutina með mælsku og handapati. Þetta átti ekki síður við um söguleg söfn og sögufrægar byggingar, en fjöldi þeirra eru notaðar undir söfn af ýmsu tagi, sýningar og aðra menn- ingarstarfsemi. „Forboðna borgin“ í Peking, þar sem keisarinn og hirð hans sátu einir dauðlegra manna, er nú opin almenningi, húsakynnin sum- 251
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.