Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.12.1956, Qupperneq 139

Tímarit Máls og menningar - 01.12.1956, Qupperneq 139
GRÁR LEIKUR Óli fór að ganga frá bátnum af mikilli hægð og semingi — tók úr honum árarnar og bar þær á sinn geymslustað, losaði ræðin og tók þau með sér. Hann gaufaði. Hann leit ekki á Andrés eitt einasta skipti. Að lokum var hann þó búinn. Og nú áttu leiðir þeirra að skiljast að réttu lagi. Andrés varð þó ekkert hissa, þegar Óli tók sömu stefnu og hann — upp eftir hagateignum. Þeir löbbuðu upp teiginn samsíða, án þess að mæla orð. Andrés hugsaði með sér: Það var hann, sem átti upptökin — hann hefði getað látið ógert að koma og blístra. Þeir voru komnir hér um bil miðja vega, þar sem leiðin lá um dæld eina litla, en þaðan sást hvorki niður að vatninu né heim til húsanna á bæ Andrésar. Þarna nam Óli staðar og lagði kyrfilega frá sér ræðin úr bátn- um öðrum megin stígsins. Andrés stóð og beið þangað til ÓIi hafði báðar hendur lausar. Og svo ruku þeir saman. Þeir höfðu ekki neina teljandi æf- ingu í áflogum, hvorugur þeirra. Hvernig sem á því stóð, þá höfðu þeir ekki iðkað áflog sín í milli til neinna muna. Þeir voru fremur fá- kunnandi í því, hvernig átti að forð- ast högg eða bera þau af sér, og það leið ekki á löngu að báðum tæki að blæða nasir. Ekkert var þeim fjær en að láta slíka smámuni stöðva bar- dagann. Þeir létu ekkert til sín heyra, þeir horfðust bara í augu og börðust allt hvað af tók. Þeir féllu til jarðar á víxl og kútveltust, en ruku saman á nýjan leik. Fötin rifnuðu utan af þeim, og blóðið dreif um þá. Um eitt bil voru báðir orðnir svo móðir, að þeir hnigu niður og stóðu á öndinni. Svo spruttu þeir upp, báðir í senn, og tóku til þar sem frá var horfið. Eitt högg Óla hitti Andrés í magann. Andrési varð illt, hann herptist í hnút og seldi upp. Óli beið á meðan. En þegar Andrés rétti sig upp, sá hann að Óli stóð og glotti. Og þrátt fyrir kvalir og kröm, var það meira en hann þoldi, hann lagði í andstæð- inginn enn á ný. Þeir kunnu lítt til slagsmála, þegar þeir byrjuðu. Þegar þeir hættu, höfðu þeir lært heilmikið. Og allan tímann höfðu þeir þagað eins og steinar. Þeir slitu leiknum vegna þess, að þeir voru orðnir svo upp- gefnir, að allur máttur var horfinn úr höggum þeirra, þeir náðu ekki lengur andanum, þeir gátu ekki leng- ur staðið á fótunum, við hvert vind- högg ultu þeir um sjálfa sig. Bardag- anum lauk án allra friðmæla, þeir fundu sjálfa sig sitjandi í lynginu, sinn hvoru megin gangstígsins. Hefði Andrés ekki vitað upp á hár, að það var enginn annar en Óli, sem húkti hinum megin stígsins, myndi hann alls ekki hafa þekkt hann. Innan stundar reis Óli á fætur, tók ræðin 233
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.