Úrval - 01.12.1944, Qupperneq 21

Úrval - 01.12.1944, Qupperneq 21
BÓKAGERÐ 19 kringum árið 1450. Skerfur Gutenbergs í listinni var sá, að hann fann upp aðferð til að steypa lausaletur, sem hægt var að raða saman og búa þannig til iínur og síður. Á hálfri öld breiddist prentlistin út um alla Evrópu, og til íslands kom hún um 1540. Við hugsum okkur bókmennt- irnar aðeins prentaðar, af því að flestar bækur, sem við höf- um séð, fornar og nýjar, eru prentaðar. En saga bókmennt- aima fyrir daga Gutenbergs er að minnsta kosti tíu sinnum lengri en sá þáttur þeirra, sem orðið hefir til frá því á dögum fyrstu prentvélarinnar. Ef við höldum ferðinni áfram aftur 1 aldir, þá komum við að þeim tíma, þegar lítill eða eng- inn pappír var til í Evrópu. Kínverjar fundu upp pappírinn. Arabar lærðu af þeim að gera pappír og kenndu það kristn- um bræðrum sínum meðal vest- rænna þjóða. Þetta bráðnauð- sjmlega efni, sem ber með sér næstum því allt skrifað og prentað mál nú á tímum, eigum við því að þakka tveim grein- um mannkynsins, er að menn- íngu og máli eru ekki evrópsk- ar heldur austurlenzkar. Á f jórtándu öld var pappír notað- ur almennt í Evrópu. En það var ekki nóg til af honum, af því að framleiðsluaðferðirnar voru seinvirkar. Fólk eyddi honum ekki að óþörfu og fleygði honum aldrei á götum. úti eins og við gerum. Og þeir, sem rituðu mikið lögðu stund á að skrifa fallega, ekki aðeins af skrautgirni, heldur og af efnalegum ástæðum. Það þurfti að skrifa mikið en greinilega á lítinn pappír. Áður en pappírinn komst í al- menna notkun voru bækur og bréf og skjöl skrifuð á perga- ment eða bókfell, það er leður, unnið á sérstakan hátt. Leður er tiltölulega endingargott efni og enn eru varðveittir í söfnum skinnstrangar, sem eru að minnsta kosti þrjú þúsund ára gamlir. Gyðingar rituðu helgi- bækur sínar, þar á meðal Gamla-testamentið, á leður og enn má finna slíkar skinnbæk- ur í samkunduhúsum þeirra Það kemur fyrir nú á tímum, að skrifað er á pergament það, sem geymast þarf lengi. Sauð- fé og kálfar hafa satt líkama okkar með kjöti sínu og látið okkur í té skó og fatnað, en höfuðþjónusta þessara dýra
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.