Úrval - 01.12.1947, Qupperneq 6

Úrval - 01.12.1947, Qupperneq 6
4 rmvAL -• i gömlu hömlunum, — hversu dá- sámlegt er ekki að vakna til frelsisins, vera ekki ábyrgur fyr- ir neinum, vera sinn eigin herra í einu og öllu! Auðvitað höfum við misst af nokkurri skemmt- un. Heimur úr litlausum raf- eindum, (sem bráðlega munu steypa stömpum og afmá allt, sem lífsanda dregur, alls staðar og að eilífu), er ef til vill dálít- ið ömurlegur, borinn saman við móður jörð, himnaföðurinn, skógardísirnar, vatnadísirnar, Díönu hina skírlífu, sem ríður um næturhimininn, og Vestu, sem er hversdagsleg, og flökt- ir á arninum. En það verður ekki á allt kosið, og við höfum þó alltaf kvikmyndirnir og út- varpið. Ef nýja skoðunin er rétt, hefur hún mjög mikla yfirburði. En er hún rétt? Og hvers vegna gengur ekki allt betur, ef svo er? Hvað segið þið um hung- ursneyðina, sem nú ógnar heim- inum. Við vitum nú, að hún staf- ar ekki að öllu leyti af styrj- öldinni. Frá hverju landinu af öðru berst sama sagan um upp- skeru, sem bregzt. Það er jafn- vel minna lýsi í hvölunum en áður. Getur verið, að náttúran (eða eitthvað að baki náttúr- unnar) sé ekki aðeins vél, sem við getum gert við hvað sem okkur sýnist? Getur verið, að hún sé að hefna sín? Sleppum þessu. Setjum svo, að hún sé aðeins vél, og okkur sé frjálst að stjórna henni eftir eigin geðþótta. Er ykkur ekki farið að skiljast, að sigur manns- ins yfir náttúrunni er í raun- inni sigur manns yfir manni? Að sérhver beizlaður náttúrukraft- ur er notaður af nokkrum mönn- um gegn öðrum mönnum? Mennirnir eru fórnardýr, en ekki sigurvegarar í þessari baráttu. Sérhver nýr sigur „yfir náttúr- unni“ veitir nýjar áróðursað- ferðir til að þrælka mennina, ný vopn til að drepa þá, nýtt vald handa ríkinu, aukið magnleysi borgaranna, nýjar varnir gegn því, að menn fæðist í heiminn.. Þá eru það hugmyndakerfin, þetta nýuppfundna réttlæti og ranglæti, sér enginn veiluna í þeim? Ef ekkert er ófrávíkjan- lega rangt eða rétt, ekkert gott eða illt í sjálfu sér, þá getur ekk- ert af þessum hugmyndakerfum verið betra eða verra en annað. Því betra siðalögmál þýðir að- eins það, sem nálgast eitthvert raunverulegt eða algilt lögmál. Einn uppdráttur af New York getur því aðeins verið betri en
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.