Fróðskaparrit - 01.01.1956, Blaðsíða 93

Caigeann og køkja
101
Eitt stygt lamb verður á henda hátt spekt. Orðið caigeann
er, um eg ikki mistaki meg, nýtt um fjølina serstakliga,
men eisini um «køkjuna» sjálva ella alla «køkingina». Hetta
er so køking í tjóðri og við «køkingarfjøl», og fult navn
á slíkari greiping ella greipu er (á South Uist) caigeann
bhrághad («brághad» er «há1sur»). Caigeann einsamalt er
har havt um annað slag av køking, sum nýtt er, har sum
víðari er um («mostly confmed to big lands»); tá eru fram«
í
1. mynd. Tjóðurkøking — caigearm bhrághad — á South Uist.
Á myndini er tjóðrið (fast í haeli) ov stutt og køkingarbandið ov langt.
føturnir bundnir saman, høgri fótur á øðrum lambinum
aftur at vinstra fóti á hinum.
Nú er komið at tí føroyska tilfarinum. Vit hava bæði
eitt kvennkynsorð, sum eitur køkja (bent: køkju, køkjur),
og eitt sagnorð «at køkja» (tátíð: køkti). Sagnorðið hevur
Svabo í tveimum støðum, fyrru ferð í 4. bindi av «Ind*
beretninger» (hetta bindið varð latið inn á rentukamarið
4. august 1783), bls. 825, seinnu ferð á einum orðabókarí
seðli, sum helst er skrivaður onkuntíð ímillum 1815 og
1824. Frágreiðingin í «Indberetninger» er úr Hovi, og ljóðar
hon so: «Hove paa Suderøen er det eneste Sted, som mig
forekom, hvor man bruger á køkja o: at vænne især et
fremmed Faar til Haven, eller et vist Sted i Udmarken,
med at sammenbinde det med et andet Havevant Faar;
men at de ej skulle qvæle hin anden, anbringer man en
Træ=Stikke af 1. Al. Længde, og omtrent 2. Tommers Brede,