Norðurljósið


Norðurljósið - 01.01.1970, Qupperneq 45

Norðurljósið - 01.01.1970, Qupperneq 45
NORÐURLJÓSIÐ 45 syndandi. Slógust þeir í fylgd rneð rnér. Syntu þeir að vísu eftir anni, en ég gekk á bakkanum. Töluðu þeir mikið á sínu máli, sem ég því miður ekki skildi. Er þeir höfðu fylgt mér góðan spöl og skemmt mér með skrafi og söng, hurfu þeir aftur, en breyttu þá kvakhljóði sínu, svo að það lét í eyrum mér sem þeir segðu „Vert’ nú sæll. Vert’ nú sæll.“ Varð ég svo snortinn af þessu, að engin Niannleg kveðjusamkoma hefði glatt mig meir. En þarna var kvadd- ur draumur minn um barnakennslu sem annað aðalævistarf. Mig hafði á nnglingsárum langað til að læra ensku og byrjað á því. En lítið hafði þekking mín aukizt, þótt ég hefði verið tvo vetur a Sjónarhæð. Mr. Gook hafði engan tíma til að kenna mér, og ég skildi ekkert í þeim samtölum, sem ég heyrði á ensku. Nú bauðst mér tækifæri til að kenna unglingum á Söndum og á Melstað ensku næsta Vf'tur, 1928—1929. Ég sagði fólkinu sem var: að ég kynni ekki ensku. Þessu var ekki trúað. Hvað átti ég að taka til bragðs? Eg hafði kynnzt bók eftir Wm. Craig, sem með mjög einföldum bljóðtáknum gerði enskulestur auðveldan. Þar sem ég þó þekkti uokkur orð eða framburð þeirra, þá ihélt ég, að þetta gæti bjargazt af- Tók ég svo að mér kennsluna og kenndi um veturinn. Lærði ég namskaflann fyrst sjálfur, síðan kenndi ég hann á Söndum og loks á Melstað. Með þessu að fara þrisvar vandlega yfir hvern kafla, fest- Ust n,'ðin í mér. Lærði ég um veturinn 1509—1800 orð og bafði þá nægan orðaforða til að geta gert mig skiljanlegan. En framburður- inn var með íslenzku hljóði, ekki ensku. Lm það bil fim m arum sicíar mun ég hafa byrjað acf kenna ensku. i’m fti ég sem fyrr að nema sjálfur vandlega það, er ég vildi kenna, en,la notaði ég þá ekki lengur bækur Craigs. Mun ég svo hafa stund- Eennslu í ensku í aldarfjórðung. Las ég líka mikið enskar bækur, °g eru bækur mínar flestar á þ vi máli. Mecí jressari jrrotlausu endur- tekningu, er ég þurfti að kenna sömu bækurnar ár eftir ár, komst enskan loksins það inn í mig, að gagn gat orðið að því. Sannaðist 1( r, að endurtekning er Hftaug allrar fræðslu. „Skólanám með skiln- ,ng æft og vilja er skemmri leið á braut til fullkomnunar“ en sjálfs- nátn kvað borgfirzka og vestur-íslenzka skáldið Þorskabítur. — Sá, se,n vill þekkja biblíuna, verður að lesa biblíuna aftur og aftur, ár "ftir ur’ þá kemst hún inn í hann. einkum þó, ef hann stundar að nreyla eftir henni. var heima hjá foreldrum mínum um jólin. Er leið að áramót- Ég
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192

x

Norðurljósið

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Norðurljósið
https://timarit.is/publication/128

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.