Skírnir - 01.01.1956, Qupperneq 105
Skímir Um merkingu matsorða og hlutverk siðfræðinga 103
er annað dæmi um, að siðferðishugmyndir okkar hafa áhrif
á, hvað eru mótsagnir. Við getum ekki leyst siðferðileg vanda-
mál með rökfræðilegri greiningu einni.
Siðfræðingurinn hefur nú sniðið sér miklu þrengri stakk
en fyrirrennarar hans gerðu. Ef okkur fýsir að vita, hvað
gefur mannlífinu gildi, er gagnslítið að glugga í verk hans,
þótt grein sé þar gerð fyrir, hvað felst í því að segja, að eitt-
hvað hafi gildi. En ekki er rétt að leggja árar í hát, þótt við
getum ekki staðfest sannleiksgildi slíkra staðhæfinga með vís-
indalegum aðferðum. Vísindin geta aðstoðað okkur við að
finna beztu leiðina til að ná einhverju takmarki, ef vi'S setj-
um okkur þaS, en engin vísindi geta kennt okkur, að hverju
við eigum að stefna. Vísindamaðurinn, sem rís öndverður
gegn því, að niðurstöður hans séu notaðar til þess að fram-
leiða vetnissprengjur, byggir ekki afstöðu sína á því, að slík
notkun vísindanna brjóti í bága við vísindalegar niðurstöður.
Menn, sem telja einskis nýtt það mannvit, sem ekki er lík-
legt til að þyngja pyngjuna, verða ekki sakaðir um óvísinda-
lega afstöðu. Viðhorfin, sem marka stefnu lífs okkar, eru
mörg og ólík. Stundum gerum við okkur ekki grein fyrir því
sjálf, hver þau eru. Mörgum kann að finnast siðfræðingur-
inn bregðast skyldu sinni, ef hann gerir ekki tilraun til að
sýna fram á kosti og galla mismunandi lífsviðhorfa, hvers
vegna hann telji, að eitt sé réttara en annað. En menn verða
að lesa rit þeirra, sem taka sér þetta fyrir hendur, með ýtr-
ustu varkárni. Tvær hættur eru jafnan á næstu grösum.
1) Menn kunna að trúa á orð heimspekingsins gagnrýnis-
laust, líta á þau sem nokkurs konar guðlega opinberun. 2) Aðr-
ir kunna að trúa orðum spekingsins af sömu ástæðu og þeir
leggja trúnað á frásögn vísindamanna um lögmál náttúr-
unnar. Þeir telja sig ekki dómbæra og geta hugsað sem svo,
að þeir séu ekki í neinni aðstöðu til að véfengja orð manna,
sem séu sérfræðingar í sinni grein. En menn hafa ekkert
gagn af lestri heimspekirits, nema þeir gerist heimspekingar
með höfundinum. Hann setur fram rök, sem lesandinn verð-
ur að vega og meta. Hann flytur einungis málið, en lesand-
inn er sjálfur dómarinn, en starf dómarans er auðveldara,