Skírnir - 01.01.1956, Qupperneq 192
190
Hemiann Pálsson
Skírnir
ir einnig miklu máli, og það er, hverjar stéttir eru líklegar
til að hafa dýrkað guð, sem ákallaður er í eiðstaf. Áður en
lengra sé haldið, er rétt að athuga þetta tvennt. 1 fyrsta lagi
bendir eiðurinn til þess, að hér sé um ævafoman átrúnað að
ræða, og í öðm lagi má ætla, að eiðstafurinn sé mótaður af
trú höfðingja. Það er því harla ósennilegt, að hinn almáttki
áss geti verið Þór, þar sem almenn dýrkun Þórs virðist hafa
hafizt tiltölulega seint, auk þess sem hann var einkum dýrk-
aður af bændum framan af. Þó eru önnur rök, sem gera það
enn ósennilegra, að um Þór geti verið að ræða. Þess er hvergi
getið, að Þór sé ekki nefndur eða ákallaður með réttu nafni,
en hins vegar hljóta að liggja einhverjar orsakir til nafnsins
hinn almáttki áss, ella hefði guðinn verið nefndur venjulegu
nafni eins og þeir Freyr og Njörður. Dýrkun Þórs virðist
hafa verið svo almenn og heiti hans svo alþekkt í manna-
nöfnum og örnefnum, að engin líkindi eru til þess, að menn
hafi ekki viljað nefna Þórs-nafnið. Nú eru tvær skýringar
hugsanlegar á heitinu hinn almáttki áss. 1 fyrsta lagi, að eið-
stafurinn hefði upphaflega nefnt guðinn á nafn með þeim
Frey og Nirði, en það hefði svo breytzt, þegar átrúnaði á
hann var hætt. Þó er þessi skýring varla sennileg. Eiðstafir
breytast seint, eins og ég gat um áðan. Hitt er miklu líklegri
skýring, að einhvers konar tabú hafi valdið því, að guðinn
var ekki nefndur réttu nafni, og væri hægt að benda á hlið-
stæður úr öðmm trúarbrögðum, þótt hér verði ekki rakið. Og
hin mörgu Óðinsheiti virðast benda til tabús, enda er hann
látinn segja í Grímnismálum: Einu nafni hétumk aldregi, síz
með folkum fór. Hins vegar bendir vísa Egils til þess, að Öð-
inn hafi ekki verið hinn almáttki áss, og verður því að leita
annarrar skýringar.
V
En hver var þá hinn almáttki áss í eiðstafnum? Eini guð-
inn, sem bent verður á með nokkram líkindum, er Vllur.
Um hann höfum við litlar ritaðar heimildir, og dýrkun hans
virðist hafa liðið undir lok fyrir víkingaöld, þótt minni um
hann hafi varðveitzt í elztu bókmenntaleifum Norðurlanda.