Fróðskaparrit - 01.01.1956, Qupperneq 95

Fróðskaparrit - 01.01.1956, Qupperneq 95
Caigeann og køkja 103 Eftir hesum er líkt til, at um 1930 hevur suður í Vági køkingarrim (Dr. Jakobsen) verið kallað køkingarfjøl ella kyrringarfjøl ella kyrringarrim. Av tí at henda uppskrift er so mikið nýggj, skuldi borið til enn at fingið álítandi frásøgn úr Vági. í Skálavík — hevur Heðin Brú onkuntíð sagt maer — er køkja, {., «tveir samanbundnir seyðir, sum teir bera». Sjálvur hevur hann nýtt orðið í skrift, t. d. er hetta úr óprentaðum handriti: «N. N. leggur eina køkju á hestin og aðra á seg sjálvan.» I «Lognbrá» (1930; bls. 81) hevur hann orðið í hesum reglum: «Lítið hevði Sakir virt um at borið geld= seyðakøkjuna av Kombunum, men sonurin hevði verið honum tungur». Av tí at vit enn vita so lítið um køking í Føroyum, loyvi eg mær at flyta fram aðrar upplýsingar frá Heðini Brú (Jóhannes av Skarði hevur givið orðabókini hetta tilfarið). Fyrst (við tekning nakað sum 2. mynd her): «køkingarfjøl, fjøl at køkja seyð við»; so sagnorðið: «køkja, binda saman við køkingarfjøl; køkja eitt lamb saman við einum øðrum, kyrra eitt lamb; køkja, binda tveir seyðir saman at bera». Sumt av hesum, her er nevnt, er helst úr Suðuroy; seinasta upplýsingin er óivað úr Sandoynni. Or Skálavík havi eg umframt tað longu sagda fingið hesa frá* greiðing, sum Jóannes Dalsgarð (í Hoyvík) hevur gjørt so væl at senda mær um tað, teir har rópa «at køkja seyð» og «at bera í køkju»: Tveir bundnir seyðir verða lagdir lið um lið «við fótabugunum upp, herðaband ella reimin verður løgd á afturbeinini aftanífrá, báðir endamir stungnir inn í fótabugirnar, krossaðir, og endarnir lagdir um fram* beinini og samanbundnir; tað má vera nakað rúmt bundið. Tá køkt er, verður køkjan lyft upp á hann, ið bera skal, og hongur tá hvør seyðurin á sínari øksl, og maðurin heldur um hálsarnar, ið venda frameftir. — Tá vit reiddu seyð, varð samanbundið líkaleiðis, men rúmari bundið; tað var oftast eitt reip, og endarnir vórðu so bundnir um klakk* arnar á klyvberanum. — Av lombum vóru oftast tvær køkjur á rossinum. — Eg kenni einki annað um køking í Skálavík.»
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168

x

Fróðskaparrit

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.