Fróðskaparrit - 01.01.1956, Side 114

Fróðskaparrit - 01.01.1956, Side 114
122 Føroyski leypurin Var tílíkur maður farin tíðliga av stað og møtti manni, sum kom við fullum leypi, dámdi honum illa. — «Helst vóru teir einsamallir, uttan til høgtíðir, tá høvdu teir kanska eisini eitt sindur uppi í høvdinum» (G.). — 1 ringum geingi var gott at vera fleiri í fylgi, tað lætti um slóðingina. Ogvuliga ymist er, hvussu høgligt torvið er. í sumraum bygdum, har høgligast er, er gongdin aftur og fram 10—15 minuttir; men har óhøgligast er, er hon upp í 3 tímar. — Vit mundu sagt í dag, at hetta var dýrt torv, tá tað kost* aði 3 arbeiðstímar at fáa ein leyp av tí til húsa. Men tey høvdu góða tíð, tey gomlu, og hvør tími varð ikki mettur í pengum. Til eitt húsarhald hava gingið frá einum 100 til 300 leypar, og meir6). Var torvið óhøgligt, var tað ikki lítið at bera heim á bakinum. Torvleypur vigar ógvuliga ymist, frá o. u. 35 kg til o. u. 60 kg, ymist eftir bygdum, eftir góðsku á torvinum, tí hitt góða torvið er tyngri, og eftir monnum, sum teir løgdu á seg. Við torvbering høvdu menn altíð roka á leypinum. Fyllt varð upp undir ovastu rim, og síðani rokin settur omaná. Tveir høvuðsmátar eru at seta rokan. Hin vanligasti mátin er hesin (mynd 4): Fyllt verður upp undir ovastu rim. Síðan velur tú tær góðar langar torvur til roka, rokatorvur, og setur síð um síð upp og niður omaná soleiðis, at størri parturin av torvuni stendur upp um kjaftin á leypinum. — Roka* torvurnar vórðu settar, torva aftur at torvu fram við fram= rimini, síðan fram við báðum síðum, og at enda í gloppið, sum nú var við bakrimina (Kl., Ská., Árn.). — Breiða síðan á torvunum skuldi venda aftur og fram (Mv.). — Teir, sum vildu hava meir at ganga í, brettu rokatorvurnar útfrá, at miðjan skuldi taka meir. Var torvið brotillt og smátt, vórðu rokatorvurnar bert settar fram við síðunum, og smátt fyllt upp í miðjuna. Rokin kann vera so høgur, at hann kemur upp um høvdið á manninum, og tað ræður eisini um at hava hann so ovarlaga sum møguligt; tað er fyri vøguna á byrðini. í Tórshavn vóru byrðarleyparnir heldur smáir. Teir
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146
Side 147
Side 148
Side 149
Side 150
Side 151
Side 152
Side 153
Side 154
Side 155
Side 156
Side 157
Side 158
Side 159
Side 160
Side 161
Side 162
Side 163
Side 164
Side 165
Side 166
Side 167
Side 168

x

Fróðskaparrit

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Fróðskaparrit
https://timarit.is/publication/15

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.