Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1973, Qupperneq 50

Andvari - 01.01.1973, Qupperneq 50
48 GUÐMUNDUR GÍSLASON IIAGALÍN ANDVAIU það loks, að Ásgeir fékk að ráða sér aðstoðarmann. Var það Helgi Elías- son, sem síðar var settur fræðslumálastjóri í forföllum Asgeirs og loks varð fræðslumálastjóri árið 1938 og gegndi því embætti allt til ársins 1972. En með festu, ýtni, lægni og sinni sérstæðu mannþekkingu tókst Ásgeiri furðanlega að greiða úr vandamálum og aflaði sér sem fræðslumálastjóri mikilla og varanlegra vinsælda um land allt. Vorið 1927 fóru fram alþingiskosningar, og var þá Asgeir endurkosinn í Vestur-Isafjarðarsýslu með ennþá fleiri atkvæðum en 1923. Var hann kosinn formaður gengisnefndar haustið 1927 og gegndi því starfi til 1935, og í utanríkismálanefnd átti hann sæti frá 1928—31. Þá var hann kosinn 1926 i nefnd þá, sem annast skyldi allan undirhúning hinnar miklu há- tíðar, sem haldin var á Þingvöllum til minningar um þúsund ára afmæli Al- þingis, en hún reyndist svo vandlega og virðulega skipulögð, að frægt varð vítt um lönd, og þó var talið, að þar hefðu verið samankomnir urn 30 til 35 þúsund Islendingar, auk fjölda manns frá öðrum löndum. Ásgeir var og kosinn forseti Sameinaðs Alþingis 1930 og var það til 1931. Hann kom því fram á alþingihátíðinni sem aðalfulltrúi hins þúsund ára afmælis- harns og flutti þar aðalræðuna, sem var rnikið rómuð eins og öll framkoma hans á þessari mestu hátíð í allri þjóðarsögunni. Hinni miklu ræðu sinni lauk hann þannig: ,,Guð gefi, að oss takist að leysa svo vel sem upphafið spáir við- fangsefni mannlegs samlífs og skapa hér göfugt og glæsilegt þjóðlíf í fögru og svipmiklu landi. Til þess höfum vér hin ytri skilyrði. En skipulagið er ekki einhlítt. Á Alþingi eiga að sitja vitsmunir Snorra goða, stjórnvísi Þorgeirs, göfgi Halls af Síðu og manndómur Jóns Sigurðssonar, en hann har allt þetta í hrjósti. 1 dag erurh vér sama hugar og forfeður vorir á hinum fyrsta fundi Alþingis. Þingstaður er hinn sarni, og hátíð vor er um margt lík hinu forna þingi. Tíu alda þingsaga talar til vor í þessu heilaga musteri manndóms og drengskapar undir bláum himni. Það hitar um hjartaræturnar. Tign fjallanna, niður ánna, grænka jarðarinnar og blárni himinsins rennur saman við minning Ingólfs og Ulfljóts, dreng- skap, manndóm, löggjöf og bókmenntir, — allt rennur það saman í eina rnynd, rnynd hinnar ættgöfgu Fjallkonu, dóttur íslenzkrar náttúru og norræns eðlis. Varðveitum þá rnynd í brjóstum vorum og vinnum Islandi meðan ævin endist. Island lengi lifi."
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.