Tímarit Verkfræðingafélags Íslands


Tímarit Verkfræðingafélags Íslands - 01.12.1967, Qupperneq 262

Tímarit Verkfræðingafélags Íslands - 01.12.1967, Qupperneq 262
260 TlMARIT VPl 1967 lytisk enzym úr skúflöngum og insúlín úr Lang- erhans-eyjum úr fiski. I báðum tilfellum var haft samráð við erlend fyrirtæki, en ekki leiddi það til hagnýtingar að neinu leyti. Þess skal getið að í Japan eru a.m.k. tvær verksmiðjur, sem framleiða insúlín úr bonitofiski og hvölum. Kólesteról Allvíðtækar rannsóknir fóru fram fyrir nokkr- um árum til að kanna möguleikana á því að vinna kólesteról úr hinum ýmsu hlutum slógs- ins (sbr. bls. 7). Enn fremur fékk rannsókna- stofan talsverðar upplýsingar hjá dr. Sven Lassen um framleiðslu á þessu efni í iðnaði. Markaðsverð hefur þó ekki verið nægilega hag- stætt til þess að stuðla að frekari aðgerðum. Hagnýting einstakra líffæra til manneldis Hér á Islandi hafa ýmis innyfli fisks um lang- an aldur verið notuð til manneldis og svo mun einnig vera í mörgum löndum, þótt verkunin sé nokkuð mismunandi. Skal hér að lokum stuttlega drepið á einstaka möguleika. IÁfur Þorskalifur er soðin og borðuð með fiski, blönd- uð með rúgmjöli er hún notuð til að fylla maga, niðursoðin er hún verðmæt útflutningsvara auk þess sem hún er að langmestu leyti notuð til framleiðslu á vítamín-lýsi. Þessir þættir eru ann- ars ræddir ýtarlega af öðrum á þessari ráðstefnu. Hrogn Hrogn eru verðmæt útflutningsvara, enda eft- irsótt neyzluvara í mörgum löndum. Það eru einkum þorskhrognin, sem eru hirt hér í miklu magni og fryst, söltuð eða soðin niður, en grá- sleppuhrogn eru einnig eftirsótt í kavíar og síld- arhrogn eru eftirsótt í sumum löndum (Japan). Þessir möguleikar munu verða ýtarlega ræddir af öðrum á ráðstefnunni. Svil Eins og fram kom áður í þessu erindi, þá er sviljamagnið í vertíðarþorski óhemju mik- ið, getur verið allt að þriðjungi af innyflamagn- inu. Höfundunum er þó ekki kunnugt mn neinn markað á þorskasviljum til manneldis. Hins veg- ar eru góðir markaðsmöguleikar á síldarsviljum bæði niðursoðnum og frystum. Þessir möguleikar munu verða ræddir af öðrum hér á ráðstefnunni. Kútmagar Kútmagar eru góður matur, fylltir með lifur og rúgmjöli og soðnir. Þannig eru þeir víða mat- reiddir hérlendis, en höfundum er ekki kunnugt um markaði erlendis fyrir kútmaga. Sundmagar Súrsaðir sundmagar hafa löngum þótt góður matur á Islandi og á síðustu árum ómissandi á Þorrablótum. 1 Noregi eru sundmagar úr þorski fylltir á svipaðan hátt og kútmagar á Islandi, með rúgmjöli og lifur og síðan soðnir (Asbjörn Johannessen Fisketilvirkning og Fiskeindustri, J. W. Cappelins Forlag, Oslo 1963, bls. 153). Saltaðir og þurrkaðir sundmagar eru markaðsvara í Suð- ur-Ameríku. Summary Viscera in this paper is taken to mean the belly-contents of fish excluding hard roe (ripen- ing ovaries), when used directly for human con- sumption, and liver when used for liver oil etc. The other main items that make up the belly- contents are the soft-roe (testes), stomach, intestines, spleen, gallbladder etc. Special emphasis is laid on cod fish. It is estimated that during the period Jan. lst to May 31st, when large quantities of ungutted codfish are landed, there are good possibilties of collect- ing some 20.000 tons of viscera which, when useJ for fish meal, would result in meal with similar protein content as regular Icelandic fish meal i.e. 65 to 68%. Various methods for producing meal from viscera were tried and the experiments are described. These include digestion followed by evaporation to make a concentrate with a solid content of some 50%. Technically this method was simple but marketing was not successful. Attempts were made to make pure visceral meal and the conclusion drawn that the methods would not be practical. The method that suited the Icelandic industry best was to mix the viscera with fish offal during normal processing in commercial fish meal plants. The difficulties involved included problems due to the hygroscopic nature of the meal, sticky nature of the material during drying, difficulties with handling the material in screw conveyors etc. All these problems can be solved. Storage of viscera for extended periods prior to processing is unadviseable as this results in increased hygroscopicity of the meal and ana- lysis of available lysine indicated lower values for this important amino acid. Perliminary feeding tests ushig chicken indi-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243
Qupperneq 244
Qupperneq 245
Qupperneq 246
Qupperneq 247
Qupperneq 248
Qupperneq 249
Qupperneq 250
Qupperneq 251
Qupperneq 252
Qupperneq 253
Qupperneq 254
Qupperneq 255
Qupperneq 256
Qupperneq 257
Qupperneq 258
Qupperneq 259
Qupperneq 260
Qupperneq 261
Qupperneq 262
Qupperneq 263
Qupperneq 264
Qupperneq 265
Qupperneq 266
Qupperneq 267
Qupperneq 268
Qupperneq 269
Qupperneq 270
Qupperneq 271
Qupperneq 272
Qupperneq 273
Qupperneq 274
Qupperneq 275
Qupperneq 276
Qupperneq 277
Qupperneq 278
Qupperneq 279
Qupperneq 280
Qupperneq 281
Qupperneq 282
Qupperneq 283
Qupperneq 284
Qupperneq 285
Qupperneq 286
Qupperneq 287
Qupperneq 288
Qupperneq 289
Qupperneq 290
Qupperneq 291
Qupperneq 292
Qupperneq 293
Qupperneq 294
Qupperneq 295
Qupperneq 296
Qupperneq 297
Qupperneq 298
Qupperneq 299
Qupperneq 300
Qupperneq 301
Qupperneq 302
Qupperneq 303
Qupperneq 304
Qupperneq 305
Qupperneq 306
Qupperneq 307
Qupperneq 308
Qupperneq 309
Qupperneq 310
Qupperneq 311
Qupperneq 312
Qupperneq 313
Qupperneq 314
Qupperneq 315
Qupperneq 316
Qupperneq 317
Qupperneq 318
Qupperneq 319
Qupperneq 320
Qupperneq 321
Qupperneq 322
Qupperneq 323
Qupperneq 324
Qupperneq 325
Qupperneq 326
Qupperneq 327
Qupperneq 328
Qupperneq 329
Qupperneq 330
Qupperneq 331
Qupperneq 332
Qupperneq 333
Qupperneq 334
Qupperneq 335
Qupperneq 336
Qupperneq 337
Qupperneq 338
Qupperneq 339
Qupperneq 340

x

Tímarit Verkfræðingafélags Íslands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Verkfræðingafélags Íslands
https://timarit.is/publication/860

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.