Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1973, Qupperneq 60

Andvari - 01.01.1973, Qupperneq 60
58 GUÐMUNDUR GÍSLASON HAGALÍN ANDVARI kveðinn, þá er eiginkona hans og ómetanlegur lífsförunautur lézt, en það var hinn 10. september 1964. En hann var mikið karlmenni og har tilfinn- ingar sínar ekki á torg. Hann átti sér og auk minningaauðsins þá miklu harmabót, að hann lagcSi einlæga ást við hörn sin og barnabörn og naut náinnar umbyggju og djúptækrar virðingar allra sinna tengdabarna. Og ekki sinnti hann embættisstörfum sínum síður en áður. Svo sem kunnugt er alþjóð, ber ekki forseta Islands að hafa bein stjórnmálaleg afskipti. En að minnsta kosti sumir helztu stjórnmálamenn þjóðarinnar leituðu gjarnan á hans fund, þegar mikinn vanda bar að höndum, og þágu hjá honum holl ráð. Asgeir Asgeirsson var mcð ágætum ritfær, svo sem áður hefur verið á drepið. Hann ritaði framan af ævinni margt um skólamál og stundum um skáldskap, var m. a. útgefandi Skólablaðsins 1921—22, Menntamála 1924— 31 og í ritstjórn Vöku 1927—29. Einnig skrifaði hann merkar minningar- greinar. Hann bar óvenjugott skyn á mál og stíl, enda gæddur ótvíræðri formgáfu, samfara hnitmiðaðri rökvísi. Þessu kynntist þjóðin gleggst í hin- um mörgu og vönduðu ræðum, sem hann flutti á forsetaárum sínum. Ein af þeim eftirminnilegustu er sú, sem hann kallaði „Ávarp forseta Islands," en þá ræðu flutti hann í Hallgrímskirkju 15. rnarz 1964, til minningar um, að 350 ár voru liðin frá fæðingu Hallgríms Péturssonar. Unr gildi skáld- skapar Hallgríms fyrir íslenzku þjóðina ritaði hann fjörutíu árum áður í verkinu Kver og kirkja, og í ávarpi sínu leggur hann eins og áður áherzlu á ekki aðeins skáldskaparlegt og trúarlegt gildi meistaraverka skálds- ins, heldur og þjóðlegt, sakir tengsla þeirra við fornar gullaldarbókmenntir. Hann segir svo: „Orðsnilld og andagift er hans náðargáfa. Hjá honum fer saman efni og stíll, en stíllinn er sjálfur maðurinn. Þar er bæði lognalda og brimsúgur. Elann sækir efniviðinn úr sarntíð sinni, frá söguöld og í heilög guðspjöll. Mál lians er tært og skært, af vörum alþýðunnar, þrautræktað í frásögn, skáldskap og ritmáli frá upphafi Islands byggðar. Á öld niðurlægingarinn- ar kveður síra Hallgrímur kjark í sjálfan sig og þjóð sína, hug og dug, og kveikir framtíðarvonir líkt og Egill í sorg sinni . . . . “ Eg hef ekki séð þessi sannindi betur orðuð í örstuttu máli en þarna. Ásgeir Ásgeirsson hafði og miklar mætur á Meistara Jóni. I lann kunni með ágætum að skilja þar hafra stirðnaðra guðfræðikenninga frá metfé kjarn-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.