Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1878, Qupperneq 3

Skírnir - 01.01.1878, Qupperneq 3
ÓFMÐURINN. 3 til, Þegar ána setti nignr. þaS mun láta nærri, aÖ Þeir hafi þá liaft þar sySra, eSa i Rúmeníu, allt aö 180-200 l.usundum rnanna eSa rúmar 6 stórdeildir (Corpsy. Fyrir sunnan ána ofSu Tyrkir amota liSskost til aS veita viStöku; þaS var Dunár- er þeirra, sem kallaS hefir veriS. Nokkur hluti hans (deildir) hafS. varSsetu í köstuium Tyrkja meS fram ánni og á Bolgara- land. (fyrir norSan Balkan). Þeir helztu voru Viddin, Nikópólis Rnstsjuk, Silistría, Rassóva, Varna og Sjúmla. ASalforustu Tyrkja- hers.ns hafSi Abd-ul-Kerim, sem var fyrir atfaraliSi soldáns í Serbiu. Hann hafSi þá herstöS sína í Sjúmla, en sá kastali l'ggur e.g, langt frá Balkan í vestur frá Varna (viS SvartahafiS). A ^torde.ldaforingjum hans nefnum vjer þá sjerílagi: Osman jarl (pasja), hja Viddin — hinum vestasta kastalanna sem nefndir voru —, Achmed Eijúb í vestur frá Sjúmla hjá Rasgrad, og Hassan pnns fra Egiptalandi, sem siðar hjelt upp frá Varna og á móti Þe.ra herdeildum Rússa, er sóttu suöur eptir Dobrúdsja. Menn reikna, aÖ „Dunarher“ Tyrkja hafi verið 200,000 meö 420 fall- byssum, en þeir hafi alls (bæði í Evrópu og Asíu) haft vígbúin 750,000 manna* 1 2 þegar í byrjun styrjaldarinnar. þegar hjer til kemur, aö Tyrkir höfðu mikinn brynskipafiota á Svartaha&.u, og mörg ra.nni varðskip á Duná, þá sjest, að hjer var nokkuð jafnt a kom.ð í fyrstu, það liðsaflann snerti, en erfiðleikarnir þeim þyngn, sem á skyldu sækja. Rússar afrjeðu að sækja yfir fljótið a tve.m stöðum, við Galaz (andspænis vesturhorninu eða hælnum á Dobrúdsja) og fram undan Simniza, sem liggur hjerumbil við mi5jUna 8 Duná’ Þar.sem húnfellur fráViddin að vestan og austur í stórdeild eru hjá Rússum 28,000 manna með 108 fallbyssum. Hún skiptist aptur í deildir (division,, deildin í 2 fylkingar (brigade), fylkmg í tvo flokka (regiment) og flokkurinn í 3 sveitir (bataillon). 1 sveit er 1081 maður. Að auki teljast til hverrar stórdeildar rúmar tvær þúsundir riddara og stórskeytaliðs. Eptir þeirri skipun, sem Russar gerðu á her sínum 1874, fyllir stofnherinn 20 stórdeildir, en varaherinn 15. Hjer er kósakkaliðið (riddaralið) ekki með talið, en er hjerumbil 132,000. 2) Svo telst Vaupell, og má vera, að það sje rjett, einkum eflið Egipta og Túnesinga er talið með. 1*
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.