Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1878, Qupperneq 170

Skírnir - 01.01.1878, Qupperneq 170
170 ALME.NNARI TÍÐINDI. 115 alls, biuir höfÖu farizt á leiSinni af raeinsemdura og manua- völdura. í agúst 1877 komst Stanley niSur aS Atlaudshafinu og hafSi unniS þaS frægSarverk, sem uppi mun verSa meðan lönd eru byggS. — Eigi vildi hann yfirgefa fylgdarmenn sína, heldur fylgdi þeim til Zanzibar kríngum alla Afríku. í Evrópu var Stanley tekiS meS mestu virktum, og öll landafræðisfjelög og roargir höfSingjar kepptust um að sýna honum sem mestan sóma. Nýjar uppgötvanir (eptir þorvald Thoroddsen). þó nú á vorum tímum sjeu dagsdaglega gjörSar ótal uppgötvanir, sem miSa til þess aS flýta fyrir vinnu, stytta vegalengdir eSa á annan hátt bæta hagsæld manna, þá hefur þó engin uppgötvun nýlega eins vakiS athygli allra og undrun eins og rafsegulfæri þau, sem kallast hljóSberi (telephon), hljóðriti (phonograph) og hljómauki (mikrophon). Nátturukraptar þeir, sem þessi verk- færi eru byggð á, hafa lengi verið þekktir og notaðir á ymsan hátt. — Árið 1837 tók prófessor Page í Salem í Bandaríkjunum eptir því, að hljómur heyrðist þegar endi á segulnól nálgaðist kefli með koparþræði, þar sem rafmagnaður straumur á víxl verkar og hættir. Seinna sáu menn, að hið sama varð í vana- legri járnstöng, og þýzkur eðlisfræðingur, Ph. Reiss, gjörði 1861 svokallaðan „phonotelegraph“ sem gat fært söng og tóna spöl- korn en eigi mannamál. það er fyrst nú, að skozkur maður í AmeríkuV Graham Bell að nafni, hefur fundið upp undrunarvert verkfæri, scm getur fært hljóð og mál manna langa vegu. Verk- færi þetta kallast hjóðberi (telephon), og er í sjálfu sjer mjög óbrotið, þótt mikið hugvit hafi þurft til að finna það upp. Vjelin er að ytra áliti eigi annað, en tveir hólkar með rafsegul- þræði á milli. í hverjum hólki er segulstál, fremri endinn á því er mjórri, og um hann er vafið mjög smágjörvum koparþræði. Fyrir ofan þráðarkeflið og segulstálið — í fremra opinu á hólk- inum — er inngreipt örþunn stálplata, sem þó hvorki snertir keflið nje segulstálið, en fyrir framan hana er hólkurinn eins og trekt. Sje nú talað eða sungið inn í hólkinn inn að stálplötunni,
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.