Jörð - 01.12.1948, Qupperneq 173

Jörð - 01.12.1948, Qupperneq 173
JÖRÐ 171 höfðu heimsótt mig. — Og þegar ég kom á fætur, skeði það, sem ég sagði þér áðan. — Ég fór svo til Noregs og fékk heilsuna þar. — Og nú er ég orðinn 76 ára og verð jafnvel enn eldri. Svona er lífið stundum. Enginn veit sína ævina fyrr en öll er. En undrandi hefði ég orðið og glaður, hefði einhver hvíslað því að mér þarna á Strauinu fyrir nálega 50 árum, að þegar ég væri 75 ára mundi ég bjarga sjálfum mér út um glugga á brennandi húsi.“ En hvað hefði Ari Arnalds átt að gera með að vita það? Hefði hann orðið nokkuð hamingjusamari?------Leikur lífsins með okkur öll er margbreytilegur, safaríkur og frjósamur. . . . Og við erum engu bættari með því að vita um þætti hans fyrir- fram. Greinarkafli úr „Dagfara“ (20. tbl.). „Skilnaðarhugsunin á við ramman reip að draga. Eru margar ástæður til þess. ímyndunarafl sumra er svo dauft og máttlaust, að það veldur ekki þeirri hugmynd, að vér getum verið alfrjálsir, úr því að vér höfum verið svo langan aldur í sambandi við Dani. Þrándur í götu hennar verða og flestir þeir, er orna sér við varðelda æðstu valda þessa lands. Þar við bætast og þeir, er lifa í og á vonum þess, að geta vermt sig við þá innan skamms, ef heppnin er með! Óttast þeir, að þeir verði að hrökklast þaðan, kaldir og berir, með tómar pyngjur og tóma vasa og — það sem þeim þykir verst — ósadda hégómagirnd, ef þeir gangi í lið skilnaðarmanna. Hjá sumum er undirlægjuskapur, húsgangs- hugsun og Danadýrkun svo holdgróin, að þeir hneykslast á því, sem trúaðir menn á guðlasti, að íslendingar skuli dirfast að ala svo sjálfsagða og eðlilega hugsun í liuga sér, að þeir geti þrifizt og dafnað Danalausir. Sumir munu og kynoka sér við að fylgja inálinu af því að það eru einkum ungir menn, sem eru formælendur þess. íslenzkar oddborgarasálir gefa ekki gaum að skoðunum og hugmyndum, nema sextugir hærukollar, með glæstar orður og háa titla, séu feður og flytjendur þeirra.... Hver góður íslendingur ætti að stuðla að því, að málið yrði rætt og rannsakað. Gerum fyrst ráð fyrir, að rannsóknir á skiln- aðinum leiddu í ljós, að vér gætum verið sjálfstæðir. Væri það þá ekki glæpur gagnvart þessari þjóð og þessu landi, að vér létum slíkt undir höfuð leggjast....“
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220

x

Jörð

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Jörð
https://timarit.is/publication/467

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.