Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1977, Blaðsíða 61
59
gefit Sverri konungi, på kann vera at gfundarmenn ok ovitrir vili eigi
trua vdrri sggu ok kolli at vér munim vera eigi sannfrodir ef vér segj-
um hann jafnan hafa sigr haft. Nu skulurn vér hnekkja peirri tor-
trygd ok sijna einard vårrar fråsagnar, osv.
Bare ett sted til i sagaen finner vi et utsagn som kan stilles sam-
men med dette, nemlig i kap. 92, s. 99.13-16: Nu man pykkja
peim er til hljda pessar fråsagnar sem eigi verdi pessi saga liklig er
sagt er frå lyktum orrostu, en po skal nu pat inna hvat mest bar til
med audnunni er svå snerisk sigrinn sem olikligra potti. Her er like-
vel den viktige forskj ellen fra uttalelsene i Gryla-delen at det ikke
er Gud, men audna som gir seieren (se Holm-Olsen 1953, s. 63).
Men også i kap. 98, s. 104.33-37 finnes en markert forfatter-
kommentar, og der om kong Magnus: Pat reyndisk sidan at peim
vard gott til lids er hans afspringi kglludusk vera, sem enn mun sagt
verda sidarr, ok hyggjum vér pess mest hafa at notit at gilu landsfolk-
inu var svå kært alt afkvæmi Sigurdar konungs Jorsalafara ok Ey-
steins konungs, brodur hans, osv.
I sitatene fra kap. 18 og kap. 98 trer forfatteren fram i første
person pluralis. Det samme gjør lian i kap. 71, s. 77.30-32: væri
par ok mart frå at segja, en po munum vér på atburdi mest flytja
med fråsggn er oss pykkja merkiligstir ok sjalfir konungar hafa verit
vid staddir.
Noen steder møter vi forfatter-pluralis i innledningsformler som
markerer at nytt kapittel begynner. Første gang er i kap. 36: Nu
verdum vér at segja ngkkurn part frå mgnnum Magnuss konungs.
Vi finner det videre i kap. 68: Nu verdum vér at segja ngkkut frå
Birkibeinum, kap. 83: Nu munum vér segja frå Magnusi konungi,
kap. 91: Nu munum vér segja ngkkura parta osv., og endelig i kap.
156: Nu, munum vér segja frå Sverri konungi. I alle disse tilfellene
er det bare 327 som har pronomenet. De andre tre håndskriftene
har dels formler uten pronomen (kap. 83 og 91), dels går de rett
på fortellingen uten innledningsord (kap. 36, 68, 156). Men det er
sannsynligere at 327 har de opprinnelige lesemåtene enn at prono-
menet skulle være sekundært føyd til i 327 (se også Holm-Olsen
1953, s. 69f.).
Direkte henvendelse til tilhørere har kap. 15, s. 15.31-32: En
pat gafsk med peim hætti sem nu megu pér heyra. På samme måte
henvender Sverre seg til tilhørerne i talen etter Erlings fail, kap.